Kriseforståelse

Forskerne har sagt det lenge. FN har sagt det lenge. Ungdommen sier fra hver fredag. På klimatoppmøtet mandag sa også en rekke av verdens toppledere tydelig fra, inklusive Johnsen, Biden, Merkel og Macron: Verden går mot klimakatastrofe – vi må stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader. Kriseforståelsen har inntatt klimaforhandlingene.

• Om Svein Tveitdal: Tidligere UNEP-direktør med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Blant veteranene i Besteforeldrenes klimaaksjon. Leder for Klimavalg 2013. Deltok for ForUM/BKA ved klimatoppmøtene i Katowice 2018 og Madrid 2019, og vil være til stede som akkreditert observatør i Glasgow.

For å nå målet må klimagassutslippene halveres på åtte år, noe som er langt unna gjeldende planer. 13 av 15 oljeproduserende land inklusive Norge, planlegger å øke oljeproduksjonen fram mot 2030 ifølge FN. Og ser vi på planene om framtidige utslipp landene har levert til FNs klimakonvensjon, vil temperaturen øke med hele 2,7 grader ifølge FNs miljøprogram.

De samme lederne som nå snakker om klimakatastrofe, og at utslippene må ned, kommer derfor til å se at utslippene og klimagassinnholdet i atmosfæren fortsette å øke fram mot 2030. Spørsmålet er hva de da vil gjøre? Presset om raske utslippsreduksjoner, fra forskere, FN, ungdommen og trolig etter hvert en majoritet i opinionen, vil øke. Men presset fra fossilindustrien om å få fortsette som før så lenge det er gode penger å tjene, vil også fortsette. I dag subsidieres fossilindustrien med 100 millioner kroner hvert minutt ifølge IEA. Om dette ikke stoppes, vil kortsiktig gevinst trumfe klima og barnebarnas framtid.

Tirsdag var det Støres tur til å snakke i Glasgow. Han annonserte samarbeide med næringslivet om grønt skifte blant annet med havvind, grønn shipping, karbonfangst og elektrifisering av transportsektoren som satsingsområder. Oljefondet skal bli verdensledende på håndtering av klimarisiko. Norsk klimafinansiering skal dobles, men planen om at dette skal tas fra bistandsbudsjettet møter motbør. 21 norske bistandsorganisasjoner har skrevet protestbrev. De mener det blir de fattigste og mest sårbare, de som har bidratt minst til klimaendringene, som må betale deler av klimaregningen.

Støre nevnte naturlig nok ikke at Norge hardnakket går mot FNs råd mot fortsatt leting etter mer olje, og at regjeringen har planer om fortsatt oljeproduksjon lenge etter at verden etter nye planer skal bli klimanøytral i 2050. «Borestans vil bety slutten på grønt skifte», sa han til Financial Times i forrige uke, – eller som om vi måtte produsere mer alkohol og heroin for å få råd til et rusfritt skifte, for å sitere Tore Linné Eriksen i dagens Klassekampen.

Kriseforståelsen som nå inntar klimaforhandlingene, vil prege klimapolitikken på resten av møtet og i de nærmeste årene, og føre til at utslippsmålene etter hvert blir strammet inn, noe som gir grunnlag for optimisme. En konsekvens vil bli at planer for norsk oljeproduksjon i strid med dette vil bli vanskeligere og vanskeligere å forsvare internasjonalt, og innebære større og større økonomisk klimarisiko.