En skarpere klimakamp

Selvfølgelig var det mange gode intensjoner i Glasgow, det skulle bare mangle. Men resultatet blir for smått, for lite konkret, for unnvikende, sier BKA-leder Steinar Winther Christensen. – Vi som var der, og så det hele fra gateplan, sammen med aktivister fra hele verden, etterlyser handlekraft, og vilje til å begrense fossilindustriens makt.

Makt og kunnskap

Ingen venter at FNs klimatoppmøter skal løse alle problemer, sier Steinar. Særlig ettersom oljeselskapene selv er en del av forhandlingene – faktisk med den største delegasjonen! – Men når verdens klimautslipp fortsetter å øke, etter 25 år med toppmøter, må alle skjønne at det er noe hakkande galt et sted. Makt og kunnskap går hver sin vei. Optimistiske utregninger av hvor mye global temperatur vil øke om alle land innfrir sine intensjoner, er langt på vei uten verdi. Historien viser at det gjør de fleste land ikke, heller ikke Norge. En økning på 1,5 grader skjer trolig før 2030 og en økning på 2,0 grader før 2050.

Norges rolle

– Vi var sju stykker fra BKA som reiste til Glasgow. Allerede andre dagen fikk vi oppleve at Norge ble tildelt den lite ærefulle fossil of the day-prisen. Den går «to those doing the most to achieve the least», og var velfortjent. Norge liker å spille klimamester, men er samtidig en pådriver for fossilt brensel, med sin insistering på at norsk olje og gass ikke er en del av problemet.
– Det holder ikke å skryte av at Norge i Glasgow var det eneste land som slapp de unge i Barnas klimapanel til, og lot dem sitte ved Barth Eides bord. Dette er en type falskspill og makeup av oljesvart politikk. For hva har vi sett av positive virkninger. Nada!
– Vi kan med stor sikkerhet fastslå at Norge ikke vil nå sine mål om 55 % utslippskutt i 2030, som er det vi har meldt inn til FN. Da må det kuttes mer de neste åtte åra enn vi har klart de siste 30. Det som trolig kommer til å skje, er at Norge enda en gang tyr til klimakvoter som kan kjøpes fra fattige land – med svært usikkert resultat for de globale utslippene.

Markedsstyring

Noen mindre skritt i riktig retning ble tatt i Glasgow, og det er mulig at utslippene i verden vil gå litt ned de neste tiårene. Men det er langt fra tilstrekkelig, og oppvarmingen blir etter alt å dømme svært alvorlig fram til år 2100, sier Steinar. – Vi får ikke stoppet det, fordi verdens politikere ikke vil gripe inn ved årsakene til klimaskadene – slik de gjorde i 1987 med avtalen som reddet ozon-laget ved å forby kfk-gassene.
– Denne gangen er det markedet og kapitalismen som skal gjøre jobben for oss, slik vi så tydelig ser er Norges linje: Vi skal produsere olje og gass til siste dråpe – det vil si så lenge det finnes noen som vil kjøpe. Samtidig skal vi arbeide for å skape et nytt marked for hydrogen fra naturgass, som kan konkurrere med fornybar og grønn energi.

Allianse for framtida

Etter så mange år med «same procedure as last year», uten resultater, skulle man tro at flere var villige til å tenke nytt. Og denne gangen skjedde det faktisk noe, ved at Danmark og Costa Rica lanserte en ny internasjonal allianse for utfasing av olje- og gassproduksjon. Det er det første initiativet innen klimaforhandlingene som fokuserer på å skru til kranene i stedet for bare å begrense utslippene. – Målet er å bygge en fortropp av ambisiøse land som eksempler for andre å følge. Norge vil som ventet ikke tilslutte seg. Men slik jeg ser det, bør den norske klimabevegelsen sette dette på dagsorden snarest. Det er kanskje den mest opplagte oppfølgings-sak etter et ellers nokså mislykka klimatoppmøte.
– Vi må få bort alle oljesubsidier og insistere på letestans. I dette må vi konfrontere mye skarpere fremover, og i nært samarbeid med andre miljø- og solidaritetsorganisasjoner, avslutter Steinar Winther Christensen.

BKA-aktivister sammen med pensjonert biologiprofessor Richard Sharp, – en bestefar som også var sammen med oss i Paris.
«We must keep on, and together!»

På vei hjem fra Glasgow: Vegg på flyplassen med en slags «siste hilsen» til alle om hva det gjelder. BKA-aktivist Pål Friis fra Kristiansand og Steinar Winther Christensen.