Barnas ansvar?

Miljøagentene og Barnas klimapanel har laget rapporten «Vår tids største sak – barnas ansvar?». Den viser at barn er bekymret for klima og natur – og for at de voksne ikke tar ansvar. Derfor er også de på plass i Glasgow, sammen med de andre miljøorganisasjonene. Andrew Kroglund har møtt dem og er imponert over innsatsen deres.

Gyldig fravær!

«De som har tatt oss mest på alvor hittil, er representantene fra FNs klimapanel.» Ullrik Hellum og Benjamin Lau-Henriksen fra Barnas klimapanel er klare i talen. Jeg treffer dem under et møte hos Forum for utvikling og miljø på den offisielle Blue Zone her i Glasgow.

Benjamin (14 år) er leder i Barnas klimapanel. Han er klar på at han kommer til å fortsette å være aktiv med politikk når han blir større. Og så vil han studere. Kanskje fysikk. Og det kan jo passe bra i klimaendringens tid.

«Turen til Glasgow har vært som en lang engelsk- og samfunnsfagstime», forteller Ullrik (13 år). Det er et hardt program, med mange møter. Men nå skal de endelig få litt fri for å se nærmere på byen.

Og var det vanskelig å få fri fra skolen for å være med her borte en ukes tid, lurer jeg på. «Nei, det gikk greit, dette er jo svært gyldig politisk fravær», smiler Benjamin, som i kveld skal være med og møte norske politikere som er til stede under klimamøtet.

Egen klimarapport

Rapporten Miljøagentene nettopp ga ut er basert på tusenvis av innspill fra barn i Norge og skrevet av Barnas klimapanel. Rapporten brukes aktivt her i Glasgow. Den ble tidligere i høst overlevert klima- og miljøministeren, Espen Barth Eide, og nå kan du lese rapporten her.

Barnas klimapanel ble dannet i februar 2015, og består i 2021 av åtte miljøagenter mellom 11 og 14 år, fra hele landet. Formålet er å påvirke dem som bestemmer, grupper og enkeltmennesker til å ta miljøansvar, og på den måten gi barn en større mulighet til å definere sin egen fremtid.

Fra Barnas klimarapport:

• De fleste av verdens land er bundet av Parisavtalen, som sier at vi må gjøre alt vi kan for at gjennomsnitts- temperaturen på jorden ikke skal stige med mer enn 1,5 grader, og absolutt ikke mer enn to grader innen århundrets slutt. Avtalen forventer også at rike land som Norge viser vei.
• Barn og unge er veldig opptatt å ta vare på regnskogen, havet og annen natur. Det er viktig for dem at dyr og planter skal ha et sted å leve. Mange vokser opp langs kysten, i nærheten av en skog, eller nær andre naturområder. Nærområdene betyr som regel mye for de som vokser opp, og barna vil unngå at de ødelegges.
• Klimaendringene er ikke noe ett parti, én by eller ett land kan løse selv. For å løse vårt felles problem er vi nødt til å samarbeide over landegrenser og allianser i politikken. Derfor må de som bestemmer begynne å samarbeide om videre avtaler og planer sammen, og følge avtalene som blir laget.
• Barn ser de store linjene, og behovene for at politikere og de som bestemmer legger til rette for endring, men også at barn selv kan ta en rolle i det grønne skiftet. For å gjøre det lettest mulig å ta miljøvennlige valg for oss alle, bør de voksne stemme på politikere som gjør det enkelt for folk å leve miljøvennlig i hverdagen.

Fra Barnas klimarapport: Klasse 7 C, Hundvåg skole i Stavanger, er blant dem som har bidratt til rapporten.