På en dag som denne, da BKA for første gang er tildelt betydelig statlig støtte, må det være lov å være litt selvopptatt – og begeistra, sier gen.sekr. Andrew Kroglund. Men det er ikke alt. Han har sett nærmere på forslaget til statsbudsjett, og finner flere framtidsretta tiltak, – både for utslippskutt hjemme og økt klimabistand ute.
Den 12. oktober 2021 ble en historisk dag for Besteforeldrenes klimaaksjon. Organisasjonen har vokst betydelig siden den så sin spede begynnelse i 2006, og oppfyller nå kriterier for å få statsstøtte. I budsjettproposisjonen som ble fremlagt i dag for Stortinget av finansminister Jan Tore Sanner, ligger et forslag om 1,98 millioner kroner i statlig støtte til BKA.
Initiativet til BKA ble tatt så langt tilbake som i 2006, da bibliotekar Halfdan Wiik på Stord fikk med seg FIVH og støttespillere som Kåre Willoch, Erik Dammann, Reiulf Steen, Ebba Haslund, Rakel Surlien og flere andre, som allerede da forsto at vi sto ved overgangen til en ny tid som krever andre valg. BKA ble en selvstendig organisasjon i 2012. Nå, med over 5000 medlemmer og et landsdekkende nett med lokallag, får vi nyte godt av offentlige penger. En milepæl er nådd. En stor takk til alle ildsjeler som har stått på gjennom år!
Folkelig engasjement i klimakampen
Bevilgningen til BKA kommer over kapittel 1400, post 70, hos Klima- og miljødepartementet, som heter Frivillige klima- og miljøorganisasjonar og klima- og miljøstiftelser. Der heter det:
«Målet med tilskotsordninga er å leggje til rette for eit breitt folkeleg engasjement for klima- og miljøsaker og stimulere til klima- og miljøaktivitetar lokalt, regionalt og nasjonalt.»
Økt bistand og klimafinansiering
Men bortsett fra denne gledelige meldinga for oss i BKA, – inneholder det foreslåtte budsjettet noe annet godt? Det gjør det, selvsagt. Det er mye til mange. Ikke minst er det gledelig at regjeringen foreslår et rekordstort bistandsbudsjett for neste år, på hele 41,9 milliarder kroner. Det er i overkant av 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI).
Forslaget til bistandsbudsjett innebærer økt klimafinansiering, gjennom 8,2 milliarder kroner til klimatiltak, inkludert klima og skogsatsingen. Det gjør at Norge ligger i rute til å doble klimabistanden innen 2025. I tillegg vil Norfund sette av en milliard kroner fra sin egenkapital til et nyopprettet klimainvesteringsfond.
Det ligger langt under det sivilsamfunnet har krevd, inkludert BKA, men akkurat i dag kan vi spandere på oss å glede oss over økningen.
Flere bra tiltak på klima
Budsjettet ser ellers ved første øyekast ut til å komme med noen gode forslag på klimafronten, som blant annet:
– Gjeninnføring av flypassasjeravgiften
– Økt CO2-avgift
– Ingen reduksjoner i veibruksavgiften
Samtidig foreslår regjeringen å redusere elavgiften med 1,5 øre/kWh. Dette blant annet for å kompensere for høye strømutgifter for folk flest. Men hadde det ikke vært mer formålstjenlig om folk heller ble hjulpet til strøm- og energisparing? Her har nordmenn mye å gå på. Vi bør forvente at en ny regjering heller går inn for bedre og mer energieffektivisering. Det vil også på sikt gi folk lavere strømregning.
Forslaget om å øke CO2-avgiften med 28 prosent er godt og forventet nytt. Det er et skritt i riktig retning, og helt nødvendig for at Norge skal nå sine klimamål innen 2030. Det er derfor bra at dette ikke kompenseres med en redusert veibruksavgift.
For dårlig på natur
Vi observerer ellers at de fleste naturvernorganisasjonene er misfornøyde med de foreslåtte bevilgningene til naturvern, slik som skogvern og mer restaurering av natur. Det er en bekymring vi deler. Det legges fortsatt opp til å bruke milliarder på å bygge store motorveier som ødelegger både natur, myr og matjord, i tillegg til at kapasitetsøkningen bidrar til høyere klimagassutslipp. Det er å gamble med fremtiden. Det må i stedet satses mer på å vedlikehold og utbedre de veiene vi har, i hele landet, samt lavutslipps kollektivtransport og ikke minst på å flytte godstransport fra vei til sjø og bane.
Budsjettet legger opp til fortsatt skatte- og avgiftsletter. Her må det tenkes nytt, ikke minst på hvordan det offentlige kan gjøre det lettere for oss å ta gode og informerte grønne forbruksvalg.
Når alt dette er sagt: Vi synes dette er en historisk dag, og gleder oss til i enda sterkere grad enn før å bidra til et bredt folkelig engasjement om klima- og naturspørsmål, på en måte som sikrer barn og barnebarn en bedre verden. BARNAS KLIMA – VÅRT ANSVAR!