Grønne industriplaner?

I VG kunne vi nylig lese om Equinors «gigantplaner» for ny grønn industri. Det skal investeres 350 mrd. kroner for perioden 2020–2030. – BKA er selvfølgelig positiv til all satsing på det som er framtidsretta. Men just derfor er det grunn til å sette spørsmålstegn ved flere av planene det her gjelder, mener landsstyremedlem Alf Engdal.

VGs reportasje kan du se her: Equinorsjefens gigantplan for grønn industri

Planen er fordelt på følgende hovedområder:

1. Elektrifisering av sokkelen.
2. Satse tyngre på havvind.
3. Skape et marked for hydrogen.
4. Tilby transport og lagring av CO₂.

– Ved nærmere lesing er jeg for det første i tvil om hvor «gigantiske» planene egentlig er, sier Alf Engdal. Equinors andel av de 350 mrd. er på 100 mrd. – over 10 år. Resten skal i all hovedsak komme fra staten. Til sammenligning er Equinors totale årlige investeringer på 70–100 mrd. kroner.

Elektrifisering
Elektrifisering av sokkelen forventes å redusere norske utslipp med 5 Mtonn CO₂ per år. Det argumenteres for at dette er helt avgjørende for å nå de norske forpliktelsene i Parisavtalen. Men fornybar kraft fra land har vi en rekke bedre anvendelser for. – Mest trolig er dette et klassisk eksempel på en suboptimalisering, dvs. et tiltak som er rasjonelt for Equinor og Norges klimaregnskap, isolert sett, men antakelig nokså meningsløst sett i en større og kanskje global sammenheng, sier Alf Engdal.

Dessuten sies det i artikkelen i VG at Equinor i perioden fra 2030 er forventet å produsere havvind tilsvarende 4 ganger behovet for å elektrifisere sokkelen. Statkraft må sørge for nødvendig infrastruktur for å transportere overskuddskraft fra havvind til lands i Norge eller til forbrukere internasjonalt. – Jeg må bare innrømme at jeg ikke får dette til å henge sammen. Hvorfor skal vi rasere norsk natur for å produsere landbasert vindkraft – til anlegg som om kort tid vil ha et stort fornybar-overskudd?

Blått hydrogen
Planene for hydrogenindustri basert på gass kan det stilles store spørsmålstegn ved, både når det gjelder teknologi, utslipp, lønnsomhet og marked. Internasjonal forskning har angitt at dette faktisk vil gi høyere utslipp enn om gassen brennes som den er. Det er også spørsmål om det på sikt vil aksepteres av EU som grønn energi. Blått hydrogen er og blir et fossilt produkt, og dette er planer som sikter mot å binde norsk økonomi til petroleumssektoren i ytterligere mange tiår framover.

– Det er noe annet med grønt hydrogen produsert fra vann ved hjelp av fornybar energi, sier Engdal. NVE har i en prognose angitt at dette allerede før 2030 vil være prismessig konkurransedyktig med blått hydrogen.

Karbonlagring
Det fjerde satsingsområdet er også svært tvilsomt, siden karbonfangst og -lagring (CCS) i dag ikke er demonstrert i større skala. Det norske Langskip-prosjektet med CCS i sementproduksjon og avfallsforbrenning er de eneste satsinger internasjonalt innenfor disse to områdene. Lønnsomheten vil bl.a. være avhengig langt høyere CO₂-priser enn dagens. Det kan selvfølgelig skje, men det er lite som tyder på dette de nærmeste ti år.

Havvind positivt
Av de fire hovedområdene er det havvind det kan stilles størst forventninger til, selv om det også her er en del skjær i sjøen bl.a. med hensyn til fiskeriene og naturmangfold De tre andre områdene som det skal satses på, mener Alf Engdal først og fremst er å forstå som krampetrekninger for å forlenge oljealderen.

– Slike krampetrekninger bør vi nå for all del unngå. Vi setter vår lit til at den neste regjeringen vil gå mer direkte mot det grønne skiftet, samtidig som vi på en rettferdig måte ivaretar de som blir berørt. Her er Norge i en unik posisjon med kompetanse, kapasitet og kapital til å sikre omleggingen, avslutter han.

Alf Engdal, Trondheim, er siv. ing. fra NTH og har arbeidet med informasjonsteknologi i Sintef, i bank og senere som konsulent. Har vært sterkt engasjert i BKAs valgutvalg fram mot stortingsvalget 2021, og ble nylig innvalgt som medlem av landsstyret.