Hurdalserklæringen er lang – 80 sider. Den er interessant, og har mye positivt og fremadskuende i seg, sier generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon, Andrew Kroglund. – Men for klimaengasjerte mennesker er den trist lesing. Det åpnes for fortsatt leting etter olje og gass, også inn i nye områder, med tro på at ny teknologi løser problemene.
Den nye Støre-regjeringen erklærer skikkelige ambisiøse klimamål – på papiret – ved å si at vi skal kutte utslippene våre med 55 prosent innen 2030, og at oljebransjen selv skal kutte 50 prosent i samme tidsrom.
Og på samme vis som den forrige regjeringen, stadfester den nye at vi skal trappe opp CO2-avgiften til 2000 kr per tonn, innen 2030. Det er svært bra, og bortimot en tredobling fra dagens nivå. (Noe oljebransjen selv protesterer mot).
Hovedproblemet er likevel at regjeringen i Hurdalserklæringen gjentar sitt mantra om at «olje- og gassnæringen skal utvikles, ikke avvikles». Det skal legges til rette for fortsatt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, heter det.
Den argumenteres for at denne industrien har bidratt og bidrar med både med inntekter og arbeidsplasser. Det er sant. Men en offensiv grønn satsing kan gjøre det samme.
I samferdselspolitikken erklæres vilje til å overføre gods til sjø og bane. Samtidig vil veiutbyggingen fortsette omtrent som i dag. Det går ikke ihop. Erklæringen preges også av overdreven tro på biodrivstoff, hydrogen og elektrifisering av bl.a. flytrafikken – uten å problematisere energibruken.
Oppsummert går Hurdalserklæringen, i den delen som omhandler fossil energi, på tvers av hva både Det internasjonale energibyrået og FNs klimapanel har uttalt denne våren og sommeren. Der er beskjeden at det ikke trengs noen nye olje- og gassprosjekter etter 2021, så fremt verden investerer det som trengs av fornybare energikilder. Da kan vi nå det oppsatte 1,5-gradersmålet satt i Paris i 2015.
Støre har lovet sine barnebarn at han skal gjøre hva han kan for å håndtere klimakrisen. Hurdalserklæringen synes ikke å tale for at han skal klare det. Det er for dårlig!
Når noen vil satse på på blått hydrogen som en del av klima-løsningen, er det nok fordi man betrakter CO2 nærmest som farlig avfall og at man har ryddet opp etter seg når det er permanent lagret. – Så enkelt er det ikke. Man tar jo samtidig med seg oksygen som er hentet fra atmosfæren, 2,66 tonn O2 for hvert tonn C som lagres. Atmosfærens oksygen synker sakte år for år. Den utveksler oksygen med vann, og det fins områder under vann, som er i underskudd på oksygen.
Nei, langt bedre er det å satse på å gi plantene best mulig forutsetninger for å gjøre den jobben de er skapt til og lagre karbonet i naturens egne karbonlagre samt matjord og bygningsmasse.
Det var forstemmende å høre debatten mellom vår påtroppende Klima og miljø-minister og lederen for Bellona på dagsnytt 18 den 14. oktober. Sistnevnte prøvde å presse fram politikk i feil retning. Det er riktig nok stund siden jeg betraktet Bellona som en miljøvernorganisasjon, men NRK later til å gjøre det fortsatt.
Jeg skulle ha skutt inn at blått hydrogen dannes ved at karbon tar oksygenet fra vannet under produksjonen. Oksygenet fra atmosfæren brukes først når det såkalt blå hydrogenet som dannes, anvendes som energibærer i brenselceller eller tradisjonell forbrenning. Den totale virkningen blir som ved forbernning av de fosile energikildene.
Jøss. At oksygen blir bunnet opp i lagringsprosessen av CO2 ante jeg ikke. Det er alvorlig! Hvorfor er ikke dette kommet fram i den offentlige debatten? Aktiv fortielsespolitikk fra myndighetene?
Nei, hva skal en tro? Det er ikke så lett å se dette oksygentapet. Det fremkommer først når en betrakter det naturlige kretsløpet som CO2, karbon og oksygen inngår i. Det er jo slik at CO2 dannes ved respirasjon og forbrenning av organisk materiale (og fossilt brennstoff), mens fotosyntesen tilbakefører CO2 til organisk karbon og oksygen. Om vi ser respirasjon og fotosyntese fra hav og land under ett, danner respirasjon og forbrenning ca 912 gigatonn (Gt) CO2 per år. Fotosyntesen som går motsatt vei, omdanner ca 898 Gt CO2 til oksygen og organisk karbon. Forskjellen på ca 14 Gt CO2 skyldes netto tilførsel av CO2 til atmosfæren på grunn av menneskers virksomhet. Mengden av CO2 i atmosfæren øker langsomt. Nå er det ca 2900 Gt CO2 i atmosfæren, bare drøyt 3 ganger så mye som den årlige strømmen til og fra *). Hvis vi tar ut CO2 fra dette kretsløpet og lagrer permanent, vil ikke dette lenger kunne brukes av fotosyntesen til oksygenproduksjon. Etter hvert reduseres oksygenmengden i atmosfæren og havet tilsvarende. Det er likegyldig om CO2 tas fra forbrenningen av fossile brensler eller biobrensler. Oksygenet blir med og graves ned. (Når vi brenner olje eller naturgass brukes det forholdsvis mer oksygen, siden hydrogenet i disse stoffene brenner med oksygen til vann. Dette oksygenforbruket skjer selvfølgelig uansett hva som gjøres med CO2.) For ikke selv å bli beskylt for fortielse, må det her opplyses at oksygenmengden i atmosfæren er stor, 1 185 000 Gt. Men reduksjonen av oksygen i atmosfæren er målbar og var ca 0,7 promille fra 1985 til 2017 **).
*) Tallene er hentet fra Dag O. Hessen: C Karbon. Omregningsfaktor fra C til CO2 er 3,664 basert på nøyaktige atom- og molekylvekter.
**) Scripps Institution of Oceanography