Ser fram til landsmøtet

BKAs første generalsekretær skal til helga delta på sitt første landsmøte. – Jeg ser virkelig fram til å bli kjent med BKA’ere fra hele landet – i min vakre fødeby Trondheim. For meg et det ekstra stas at møtet finner sted der, må jeg innrømme. Og BKAs lokallag i Trondheim var det første i landet, har jeg fått vite. Så her er mye å bygge videre på!

Kompetent og saklig
Andrew Kroglund (62) er en kjent stemme i miljø- og utviklingsdebatten. Han er tidligere leder av Blekkulfs Miljødetektiver og av Regnskogfondet. Han har også vært styreleder for ForUM for utvikling og Miljø, og er en anerkjent debattleder, journalist og forfatter, sist ute med boka «Termostat. hvordan klimaet former oss, forandrer samfunnet og forvandler fremtiden» (2020).

Son første arbeidsdag i BKA hadde han i midten av august. – Jeg går til oppgaven med entusiasme, sa han i en pressemelding den gangen. – Jeg har lært meg å kjenne BKA som en gjeng meget kompetente og saklige stemmer i klimadebatten. Nå ser jeg frem til å bidra til at denne viktige velgergruppa får sin stemme enda mer frem i samfunnsdebatten.

En positiv framtidsvisjon
Dermed er vi straks ved en av utfordringene: en debatt som blir ofte dominert av folk med spesialkunnskaper. Det snakkes om «kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor», om «netto nullutslipp», osv. – Hva mener Kroglund kan gjøres for at vår folkelige organisasjon og våre verdibaserte standpunkter skal få større plass og gjennomslag i debatten – og i media?
– Delvis gjelder det om å «oversette» det tekniske og det faglige til et språk folk flest forstår. Men mye av det klimapolitiske stammespråket er også helt unødvendig fremmedgjørende. Til syvende og sist handler det om å smi en positiv fremtidsvisjon om et sted dit vi alle skulle ønske vi var på vei. Klimakrisen er en mulighet for oss til å skape en ny fortelling om en ny fremtid.
– En av de personene som formet meg som barn var borgerrettsforkjemperen Martin Luther King. Han sto overfor en voldsom overmakt, og mørke krefter. Likevel klarte han å forme en positiv fremtidsfortelling. Da fikk han med seg flere. Samtidig var han en samfunnsrefser, med et klasseperspektiv. Han er en fortsatt en stor helt for meg. Jeg tenker at BKA, med sine modne medlemmer, vil ha stor troverdighet når det gjelder å forme denne type budskap. Vi har også mange sterke fagpersoner blant oss, og deres innsikt og kunnskap gir oss ekstra tyngde.

Vi må bli flere!
I dag nærmer BKA seg 6000 medlemmer. I Norge er det en halv million besteforeldre. Hvordan kan vi engasjere flere av dem? Hva tenker generalsekretæren kan være barrierer folk har mot å bli medlemmer – og hva kan vi gjøre for å bryte gjennom disse barrierene?
– For det første, jeg er ikke i tvil om at potensialet er stort! BKA profilerer seg på en bra måte, mener jeg. Mye av nøkkelen ligger i å få enda større gjennomslag i media, både nasjonalt og lokalt. Vi må på med enda flere leserinnlegg, vi må bli invitert inn i diverse radio- og tv-studio, også her både nasjonalt og lokalt. Vi må bli sett på som en «ressursbank» – her er folk som har levd et langt liv og som har perspektiver både på fortid og fremtid! Og vi må selvfølgelig nå ut med annonser og annet som viser folk vei inn i organisasjonen.
– Lokallagene, og forhåpentligvis også fylkeslag i årene som kommer, blir viktige brobyggere til nærbefolkningen. De må nå ut med stands og lokale møter, og delta om de blir invitert med på lokale debatter. Og folk som melder seg inn må forstå at det er helt kurant bare å være et passivt medlem. Vi trenger alle, og er ikke bare aktivister som står på stand med røde bøttehatter!

Tankerevolusjon nødvendig
Flere av oss som nå er aktive i BKA har lang fartstid i miljøbevegelsen. Det har ofte vært en frustrerende opplevelse. Det står dårligere til med naturgrunnlaget enn for 50 år siden, i Norge og i verden. De alvorlige klimaproblemene har vært kjent i 30 år. Hvorfor går det så utrolig tregt?
– Ja, du kan så si. Det er liksom 1000-kroners spørsmålet, det! Jeg tror bare vi må erkjenne at det tar et par generasjoner å ta inn over seg kompleksiteten i det biofysiske systemet vi alle er del av. Det krever en større tankerevolusjon. Vi er født inn i det gamle kartesianske verdensbildet med mennesket som alle tings mål, der dyr og natur er underlagt våre ønsker og behov.
– Siden 1960-tallet har det kommet en strøm med bøker, rapporter og kommisjoner som har slått hull på denne forestillingen. Jeg tenker at vi står i skjæringspunktet mellom to geologiske epoker; holocen og antropocen, – som betyr «menneskeepoken». Nå kan vi ikke lenger si at vi ikke har kunnskapene. Så selv om politiske veivalg ikke går raskt nok, må presset bare opprettholdes!

Optimisme og naturglede
Hvor viktig er det å bevare og dyrke optimismen og troen på at det nytter? spør vi den nye generalsekretæren til slutt. Hva kan vi som eldre og besteforeldre gjøre for at alle de unge og utålmodige klimaaktivistene ikke skal miste sin optimisme og sitt pågangsmot?
– Dette er ekstremt viktig! Mister vi håpet, er alt over. Jeg mener derfor at det er svært maktpåliggende at BKA og besteforeldre generelt utstråler en positiv energi: nysgjerrighet for skaperverket og livet, og et brennende ønske om å gjøre verden til et bedre sted. Engasjement må kanaliseres inn i formålstjenlig aktivitet og samvær. Og vi må ikke være redde for å gå inn i vanskelige saker – det er og blir mange dilemmaer i klima- og naturkampen. Det er ikke farlig å diskutere dette; tvert imot; det er stimulerende!
– Besteforeldre må også, etter min mening, være seg bevisst et ansvar for å gjøre barn og unge glad i natur. Har du et forhold til nærnaturen din, vil du også kjempe for å beholde den, inkludert dets klima, så intakt som mulig.