I sin debut som generalsekretær i BKA – i en kronikk i Klassekampen – trekker Andrew Kroglund opp det store bildet vi trenger som bakgrunn når vi skal gå til valgurnene. Vi lever i en tid der menneskenes handlinger kan få dramatiske følger ikke bare for oss selv, men for hele planten. Dette vet vi. Men tar vi det innover oss, på alvor?
Den store snuoperasjonen
Andrew P. Kroglund, generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon
Gunn Kari Hygen (73) satt mange år i ledergruppen i leteavdelingen i Statoil. I juli i år uttalte hun til pressen at «…jeg mener vi må stoppe oljeletingen i dag». Kan Hygen være eksempel på en ny type samfunnsengasjert borger som vokser frem?
Som nytilsatt første generalsekretær i BKA tillater jeg meg å tro det. På skolen lærte vi at vår geologiske epoke heter Holocen. Den begynte med avslutningen av siste istid for snart 12 000 år siden, og den etterfølgende jordbruksrevolusjonen. Vi begynte for alvor å legge kloden under oss. Og alt som fulgte er historie, som det heter.
Til her vi nå befinner oss – på full fart inn i det mange forskere kaller en ny geologisk epoke, Antropocen – menneskeepoken. Den nye erkjennelsen er at det du og jeg gjør, når det summeres opp, påvirker den geofysiske tilstanden kloden vår er i. Alt vi gjør har betydning; infrastrukturen vår, matvalgene våre, og ikke minst, energikildene vi bruker. Alle har vi en rolle i dette store puslespillet. Våre forbruksvalg er viktige. Næringslivets produksjonsmåter enda mer. Hvert lands nasjonale prioriteringer aller mest. Og for oss som er så heldige å leve i et demokrati, er ditt og mitt valg av politiske ledere og partier avgjørende for storsamfunnets veivalg.
Selv har jeg ennå ingen egne barnebarn. Men jeg har to deilige bonusbarnebarn som jeg elsker høyt og når jeg ser dem løpe oppover fjellsiden svulmer mitt hjerte. På en tur en gang opp på en topp, utbrøt lille Nora på da 4 år: «Åh. Jeg kan se hele verden herfra!»
Ja, slik er det noen ganger her i livet. Vi får noen aha-opplevelser. Det er kanskje det som har skjedd med Gunn Kari Hygen? Hun sier hun er stolt over det oljeeventyret hun har vært med på. Og hun mener også at de som jobber i oljebransjen i dag har all grunn til å være stolte. Samtidig er hun klar på at tiden for endring er overmoden. Som et ressurssterkt Norge må vi gå foran, sier hun.
Økonomisk ulikhet, sosial dumping, utkantsutfordringer og sentralisering, radikalisering og utenforskap. Alt dette må debatteres. Veivalg må tas. Men den store underliggende utfordringen vi som samfunn står overfor er hvordan vi skal håndtere overgangsfasen vi lever i. Hvordan skal vi prioritere innenfor energiforsyning og transport? Hvordan skal vi sikre best mulig karbonbinding i myrer og hav? Hvordan skal vi stoppe dagens nedbygging av strandsonen, og hvordan skal vi regulere et løpsk hyttemarked? Og hvordan skal vi reversere tapet av naturmangfold?
Vi har en solid Grunnlov, som til og med har en egen miljøparagraf, 112, som er en klar marsjordre til oss i 2021: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.»
Det er derfor foruroligende at både AP og Høyre i forkant av stortingsvalget sier at oljeindustrien ikke skal avvikles, men utvikles. Et slikt syn tilhører Holocen-epoken, ikke Antropocen. Men det er slike valg våre barnebarn vil måtte slite med konsekvensene av.
SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. De gir rødt lys til Høyre, SP og FrP, som havner på bunn med dårligst miljøpolitikk. AP og KrF ligger midt på treet. Resultatet er slående likt en liknende analyse nettopp gjort av Besteforelderens klimaaksjon.
Ifølge en internasjonal klimarapport fra juli i år kommer Norge dårlig ut på en statistikk over land som har bevilget redningspakker i koronaperioden. Norge trekkes aller mest ned av skattepakken til oljenæringen, for redningen av Norwegian og for ikke å knytte vilkår om grønne tiltak til støtteordningene. Og her var opposisjonspartiene AP og SP, (og selvsagt FrP), minst like frempå som Høyre i sin iver etter å være ikke-grønne. Hva vil ettertiden si?
Alle som har sett den sterke filmen Generasjon Utøya, ser hvilken spagat AP står i. Partiets ungdomsparti, AUF, er på lag med Antropocen, mens deler av LO og det gamle industri-AP fortsatt er godt plantet i Holocen.
Initiativet til BKA ble tatt i 2006, da bibliotekar Halfdan Wiik fikk med seg FIVH og støttespillere som Kåre Willoch, Erik Dammann, Reiulf Steen, Ebba Haslund, Rakel Surlien, Hermod Skånland og Per Kleppe, som allerede da forsto at vi sto ved overgangen til en ny tid som krever andre valg. Det er dette mange ungdommer har forstått. Vi trenger derfor flere samfunnstopper som viser sitt engasjement, akkurat som Gunn Kari Hygen. Meldt seg inn i et av miljøpartiene har hun også.
Ifølge Statistisk sentralbyrå er det om lag 850.000 personer som er 67 år eller eldre i landet vårt, og ytterligere i overkant av 1,5 millioner mellom 45 og 66 år. Det er dere som sitter med valgnøkkelen.
Personlig har jeg lite til overs for katastrofescenarier. Jeg liker bedre å skue mot en ny og bedre verden, der det grønne skiftet hjelper oss på veien. Vi har fortsatt tid til å handle på en rasjonell måte. Vi kan alle stå på en fjelltopp og føle at vi ser verden med nye øyne. Og vi kan bli med på ferden og bidra.
Godt Antropocen-valg!
(trykt i Klassekampen 31. juli 2021)
Kan vi håpe at noen av de største partiene får opp øynene etter valget? Foreløpig har både H, Ap og SP (for ikke å snakke om de som fortsatt er mest redde for «snikislamisering») låst seg fast i posisjoner som er uforenlige med ei levelig klimaframtid for etterslekta på jorda: Tjene mest mulig penger på ikke-fornybare ressurser som olje og naturgass .