Besteforeldrenes klimaaksjon er en tverrpolitisk organisasjon. Vi har medlemmer fra alle partier. I denne valgkampen, med FNs alarmerende klimarapport som bakteppe, er det likevel nødvendig å si fra at det er forskjell på partiene. Vår gransking av programmene viser at ingen av de store partiene har en god nok klima- og miljøpolitikk.
Et maktskifte ligger i lufta. Alt tyder på at vår kommende statsminister heter Jonas Gahr Støre. Hva det vil bety for miljø- og klimapolitikken, er uvisst. Det avhenger av så mangt. I verste fall kan valget ende med at 3-4 miljøpartier havner under sperregrensa, slik en fersk meningsmåling viste. I beste fall havner de alle på rett side av den magiske 4 prosent-streken. I så fall kan vi se fram til fire år som nok blir vanskelige, men der de store partiene i det miste kan bli satt under et betydelig press.
Små marginer kan med andre ord få svært stor betydning på valgdagen. Hver eneste stemme teller og er viktig. DU er viktig!
Et spesielt problem denne gangen er Senterpartiet, som har dundra fram på meningsmålingene – og samtidig inntatt stadig mer tvilsomme standpunkter i det som har med olje, miljø og klima å gjøre. Et ferskt eksempel fikk vi da Slagsvold Vedum nylig lanserte beredskapslagring av korn som valgkampsak – en i og for seg svært viktig sak, – uten å nevne den største trusselen mot matproduksjonen, som er klimaendringene.
Om dette er et bevisst trekk for ikke å skyve fra seg sine nye velgere, er ikke godt å si. Men det gjør et stort og mektig Sp til en alvorlig utfordring for norsk miljøbevegelse.
Det finnes klima-opposisjonelle krefter i Sp. Det gjelder i enda høyere grad for Ap, der særlig ungdommen står for en annen kurs enn ledelsen. Ingenting tyder likevel på vesentlige endringer i praktisk politikk. Med fraser om at «oljen skal utvikles, ikke avvikles» kjører Støre & Co videre i gamle spor. Det snakkes om grønn omstilling, men partiet bidrar til å subsidiere oljeindustrien, og sende oss til bunns i internasjonale rankinger over lands evne til å bruke Covid-19-omstillingen bærekraftig. For tida kappes man med Høyre om å være pådriver for hydrogen produsert fra gass, som er et nytt knep for å videreføre norsk oljevirksomhet til siste dråpe.
Heller ikke i samferdselen, vår andre store utslippssektor, er det mye nytenking å spore. Uten hensyn til klima- og naturkonsekvenser stiller partiene seg bak ethvert landskapsknusende motorveiprosjekt. Hordfast, et av de mest megalomane, har som mål å femdoble veitrafikken inn mot Bergen.
Verken Sp eller Ap eller Høyre er klimafornektere. De er bare en slags konsekvensfornektere og klimasinker, som stritter imot så snart det er snakk om omprioriteringer som butter mot tunge særinteresser – i landbruket, i fagbevegelsen eller for kapitalinntektene. De har alle omfavnet en rendyrka markedsideologi, som sier at så lenge noen vil kjøpe olje og gass, så skal norske selskaper være i fremste rekke som selgere.
Det passer dem dårlig at FNs klimapanel har levert en rapport der konklusjonene er entydige: Oppvarmingen vil passere 1,5 °C i løpet av 10-20 år, selv med store utslippskutt. Det betyr enda mer av det farlige ekstremværet vi har sett denne sommeren, i Nord-Amerika, Tyskland og flere andre steder.
«Alarmklokkene er øredøvende og bevisene uomtvistelige. Klimautslippene fra forbrenning av fossilt brensler og avskoging kveler planeten vår og utgjør en umiddelbar trussel for millioner av mennesker. Land bør avslutte all ny leting og produksjon av fossilt brensel, og flytte subsidier over til fornybar energi» – FNs generalsekretær António Guterres
Men det er ingenting som tyder på at valgets antatte vinnere vil lytte. Samme dag som FN-rapporten ble lagt fram, gjorde Ap, Sp og Høyre det klart at de ikke akter å holde igjen på norsk oljevirksomhet.
Valgresultatet er likevel ikke gitt. Opplyste, modige, ansvarlige velgere har fortsatt muligheten for å gi de store partiene en liten støkk 13. september.
Vi vet selvfølgelig ikke hvordan de små miljøpartiene kommer til å forvalte et valgresultat der de får en betydelig representasjon på Stortinget. De kan lett få rollen som alibi for ulike koalisjoner, der den politiske hovedkurs forblir den samme som nå. Vårt håp ligger likevel i at marginene ender opp på rett side av streken. Alt blir bedre MED de grønne småpartiene på Stortinget enn UTEN dem!
GODT VALG!
Beste hilsen
Steinar Winther Christensen, styreleder
Fossil-partiene står bare delvis for en rendyrket markeds-ideologi. Den er de bare for når det passer dem. I så fall burde de avvikle alle former for subsidier og særordninger som leterefusjon. Risiko må være kapitaleierens, ikke skattebetalernes. Avslutt subsidieringene, og det meste av oljeletingen vil forsvinne av seg selv. Vi skattebetalere må kreve å få slippe å betale for uansvarlige oljeleting-eventyr. Fossil-partiene står som vanlig for å privatisere profitt og sosialisere kostnader.
Jeg er fullstendig enig med Sven Åke Bjørke. Ikke bare forlenger subsidieringen oljealderen, men den stimulerer aktivitet som sikkert kan være lønnsom for oljeselskapene og deres aksjonærer, men ikke for samfunnet/skattebetalerne. Slike subsidier øker også forskjellene i samfunnet. Vi trenger leterefusjonspengene til helt andre ting.
Ser at V og KrF er plassert på grønn side, .det er vel riktig i henhold til programmene. Men hva med praksisen.?
De stemmer konsekvent med H og FrP i stortinget. Vil kanskje bli en annen praksis med en annen regjering.
FNs klimapanels siste rapport sammen med sommerens mange miljøkatastrofer har fortalt oss at nå må vi handle!
Det minste vi kan gjøre er å stemme på et av miljø partiene, slik at deres del av Stortinget blir størst mulig.
Godt valg!