Vil høstens valg resultere i en politikk med klimakutt som monner – i en situasjon der skadene fra CO2-utslipp blir stadig tydeligere? Eller vil tingene fortsette sin vante gang, med mange fine ord og få effektive tiltak? Har ikke Norge et særskilt ansvar som oljeeksportør? Det er spørsmål Kristen Fløgstad reiser i en kronikk i Fædrelandsvennen.
Mange kjenner til Kristen Fløgstad og husker hans fortid som norgesmester i tresteg og lengdehopp, – med en rekord som sto i 46 år, til 2019. Færre vet at han i mange år jobba for bl.a. Kirkens Nødhjelp med utviklingsprosjekter i Tanzania og Sør-Sudan. Det er slik han er blitt opptatt av klima- og miljøproblemer, forteller han.
– I en god del år nå har jeg drevet frivillig arbeid på Haydom Lutheran Hospital i Tanzania. Mye av arbeidet har vært retta mot energi- og klimatiltak. Nå i januar fikk vi etter lang forberedelse kopla ut tre dieselaggregat som har pumpa vann til sjukehuset, og vi har i stedet fått ført fram strømledninger til pumpestasjonen. Det vil redusere dieselforbruket med over 30.000 liter i året og driftsbudsjettet med 150.000 kr.
Av Kristen Fløgstad, medlem Besteforeldrenes klimaaksjon
De nye faresignalene på klimaområdet vil forhåpentligvis prege høstens valgkamp.
Den neste rapporten fra FNs klimapanel vil først bli offentliggjort neste år, men et utkast på 4000 sider er blitt lekket ut. Mer enn 7000 eksperter fra 90 land står bak denne rapporten. Sannsynligheten for at vi klarer å stabilisere den globale temperaturen på 1,5 -2 grader over nivået fra førindustriell tid blir mindre og mindre. Ytterligere global oppvarming vil få store konsekvenser for framtidige generasjoners levevilkår.
EU har lagt fram et forslag til ny klimapakke med tittelen «Fit for 55». Den beskriver hvordan EU-statene kan oppfylle delmålet om å kutte klimautslippet med 55 % innen 2030 for så å nå hovedmålet om klimanøytralitet i 2050. Begge mål vil være krevende. Planen vil tre i kraft når den er blitt godkjent av alle 27 EU-medlemsland, noe som kan ta flere år. Fit for 55 legger samtidig sterke føringer for norsk politikk siden regjeringa har knyttet seg tett opp mot EUs klimapolitikk.
De siste ukene har det vært usedvanlig mange tilfeller av ekstremvær verden over, noen av disse er hendinger som er mer alvorlige og som har skjer oftere enn det klimaforskerne har forutsatt. Mange land i Sør er blitt rammet av tørke. Vestlige deler av Canada og USA har opplevd en varmebølge med usedvanlig høye temperaturer. I byen Lytton i nærheten av Vancouver målte de en temperatur på hele 49,6 grader som var langt over den tidligere canadiske varmerekorden på 45 grader. I byen Salem i Oregon, USA, ble det noen dager seinere satt en ny varmerekord på 47 grader som var hele 9 grader høyere enn den forrige rekorden. Høye temperaturer har vært etterfulgt av alvorlige skogbranner i det ekstremt tørre jordsmonnet. 500 mennesker har omkommet i brannene, og det har skjedd alvorlige skader på naturen. I vår egen verdensdel har vi så opplevd en flomkatastrofe i Mellom-Europa med mange omkomne og store økonomiske konsekvenser.
At brenning av fossile energikilder fører til uheldige CO2-utslipp, har vært kjent lenge. Fordi de store amerikanske oljeselskapene har holdt slik informasjon skjult i flere tiår, har nå rundt 20 byer og delstater i USA gått til søksmål mot selskapene med krav om erstatning for miljøskader. I 1958 presenterte Shell-medarbeideren Charles Jones en rapport til American Petroleum Institute som advarte selskapet om skadene som økte karbonutslipp førte til. Vitenskapsmenn finansiert av Exxon presenterte i 1982 data som viste at forbruk av fossil energi førte til økt CO2-innhold i både sjøvann og atmosfæren. I stedet for å følge faglige råd, valgte ledelsen i de store oljeselskapene å skjule forskernes funn. «Big oil» har brukt de samme strategiene og mange av de samme juristene som tobakksindustrien i sin tid brukte for å forlede opinionen når det gjaldt skadevirkningene ved tobakksrøyking.
Heldigvis er det også positive nyheter. Et viktig bidrag til å løse dagens energiproblem er de reduserte prisene på alternativ energi. Ferske tall fra IEA (International Energy Agency) viser at solenergi og strøm fra vindparker i de fleste land er rimeligere enn utbygging av kullindustrien. Internasjonalt gikk prisen på solenergi ned med hele 16 % i 2020.
Ny innsikt bør føre til en kritisk gjennomgang av dagens politikk. Lokalt mener jeg at det er grunn til å se kritisk på planene for en ny E-39 som i disse dager bygges vestover fra Kristiansand. Det legges nå opp til en høy standard og med store naturinngrep. Fire kjørefelt og kjørehastighet opp mot 120 km/t vil føre til økt drivstofforbruk og økte utslipp. Den norske elbilpolitikken har vært fornuftig, men veiene vil fortsatt bli trafikkert av fossildrevne lastebiler og biler i mange år. Samtidig som E-18 og E-39 bygges ut i stor stil, svekkes kollektivtrafikken siden det ikke skjer en tilsvarende jernbaneutbygging. Hadde det vært bevilget penger til en sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, hadde ei kjøretid på 3 ½ time mellom Kristiansand og Oslo gjort toget konkurransedyktig med både bil og fly på denne strekningen. Nå risikerer vi at Sørlandsbanen mister mye av både gods- og persontrafikken etter hvert som E18 og E39 bygges ut med redusert kjøretid.
De siste åra har både Greta Thunberg (18 år) og David Attenborough (95 år) vært gode og tydelige inspirasjonskilder, nå er det viktig at alle generasjoner prioriterer en tydelig klimapolitikk. Konklusjonene som dagens klimaforskere beskriver er alvorlige, og verden kan ikke fortsette å pumpe ut CO2 i atmosfæren og havet slik det skjer nå. Høstens valgkamp vil vise om de politiske partiene tar klimatrusselen på alvor, og om politikerne klarer å bli enige om en politikk som fører til reelle klimakutt. Det har til nå vært en stor forskjell mellom fine mål og mangel på handling. Norge har under en promille av folketallet i verden, men vi er samtidig klodens sjuende største oljeeksportør og en stormakt på energiområdet. Vi nordmenn har derfor et særlig ansvar for å føre en ansvarlig og framtidsrettet energipolitikk.
Et utmerket og engasjert innlegg som vi trenger flere av fram mot valget. Takk til deg, Kristen, for et tydelig budskap om nødvendig klimahandling. Dine erfaringer fra Tanzania og Sør-Sudan gir innlegget en ekstra tyngde.
Takk for vektig og innsiktsfullt innlegg! 💚 Men vil folk velge klimavennlig hvis redusert levestandard og endret livsstil i form av redusert forbruk er nødvendig for å nå klimamålet i Parisavtalen?