Hydrogen fra gass er et fossilt produkt, og vil bli valgt bort i konkurranse med fornybare løsninger. Det mener Helge Drange, klimaforsker i Bergen. Det vil også være avhengig av storskala karbonfangst og -lagring, og ingenting tyder på at en slik løsning er innen rekkevidde de nærmeste par tiår – da det haster med tiltak som monner.
Helge Drange er professor i oseanografi og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforsking. Han var bidragsyter til FNs klimapanels fjerde hovedrapport. Han har også bidratt mye til klimadebatten, med kritiske synspunkter på norsk klimapolitikk. Vi har bedt ham om synspunkter på det som nå synes å være en av planene for å kunne fortsette med leting etter nye petroleumsreserver – at naturgassen skal omdannes til klimanøytral hydrogen ved å skille ut CO2-gassen og lagre denne under havbunnen.
Spørsmål 1: Tror du slik ‘blå hydrogen’ fra naturgass kan bli et viktig bidrag til å løse de globale klimaproblemene, – og en ny framtid for den norske petroleumsindustrien?
– Det er et todelt spørsmål. Svaret på første del er nei. På det andre, – jeg tror ikke det. Blå hydrogen fra gass trenger CCS, se kommentarene til neste spørsmål. Jeg tror det blir svært vanskelig å få blå hydrogen til å være konkurransedyktig med grønt hydrogen. Jeg tror også at forbrukerne vil velge ikke-fossilt så sant de har mulighet til dette.
Spørsmål 2: Paris-målet er avhengig av store utslippskutt de kommende 10-20 år. Er det etter ditt syn realistisk å tro at CCS vil spille en vesentlig rolle i denne sammenheng?
– Virker ikke sannsynlig. For det første har CCS en kostnad, både for å bygge infrastruktur og for operasjonell drift og kontroll. Samtidig faller prisen på vind og sol, og fornybar energi er allerede konkurransedyktig flere steder. Så ekstra kostand med CCS blir en utfordring. Dernest tar det tid å få på plass infrastruktur; det er pr i dag lite som tyder på at CCS vil kunne brukes i stor skala de første 10-20 år. Et tredje argument er at lagret karbon må forbli i grunnen i lang tid. Det virker som om det er motstridende synspunkter på dette (grad av lekkasje, etc.), og jeg er ikke inne i detaljene her. Men det bidrar til min skepsis til CCS-løsningene.
– Noen industriprosesser er avhengig av kull (muligvis også olje og gass), og disse har opplagt en utfordring når klimagassutslippene skal til null. I slike tilfeller kan muligvis CCS være en nødvendig «løsning» – gitt at alternative produksjonsteknologier ikke finnes. Men her snakker vi om spesielle prosesser, ikke et generelt klimatiltak.
Spørsmål 3: IPCC, IEA m.fl. legger til grunn at vi i framtida skal fjerne store volum av CO₂ fra atmosfæren, vha av «negative utslipp» som Bio-CCS og andre i dag eksperimentelle og ukjente teknologier. Mener du dette er en etisk forsvarlig strategi?
– Jeg vil si at dette er etisk utfordrende. Det kan føres argumenter begge veier, og noen metoder/teknologier virker mer akseptable enn andre. Uavhengig av metode trengs det en opplyst, offentlig debatt om negative utslipp, noe vi ikke er i nærheten av i dag. Vi må f.eks. kjenne til en metodes virkningsgrad, skalerbare potensiale, kostnad, kort- og langtids (side)effekter, nasjonal/internasjonal styring/kontroll, monitorering, etc. Alt dette er vi milevis i fra, og da er det klart at det er all mulig grunn til å stille det spørsmålet dere i Besteforeldreaksjonen her gjør.
Når to godt opplyste forskere – Peter Haugan og Helge Drange – stiller spørsmål ved om CCS og blå hydrogen kan gi et vesentlig bidrag til å redusere utslipp de neste 10-20 årene, bør flere enn oss i BKA lytte godt etter. Spørsmål rundt CCS og blå hydrogen bør gjentas på alle debatter med stortingskandidatene under valgkampen.