Den intense hetebølgen i Nord-Amerika overgår alt vi har sett tidligere. Virkningene er dramatiske, og settes i sammenheng med menneskeskapt global oppvarming. Hva betyr det, og hva har vi i så fall i vente? Vi har bedt professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip, om å forklare for oss. Han har jobba med klimaspørsmål i en mannsalder.
Hetebølgen i Nord-Amerika
Hans Martin Seip
De fleste har vel fått med seg at det var ekstreme temperaturer i nordvestlige deler av USA (særlig statene Oregon og Washington) og videre nordover i Canada (British Colombia) fra 25 juni til 1 juli. I det lille tettstedet Lytten 260 km nordøst for Vancouver ble det 29 juni målt hele 49,6 °C. Dette er den høgeste temperaturen som er registrert i Canada. Den tidligere rekorden var 45 °C.
Hva sier klimamodellene?
En rapport fra stor gruppe forskere med S. Y. Philip (Royal Netherlands Meteorological Institute) som førsteforfatter har sett på hvilken rolle global oppvarming betyr for slike ekstreme temperaturer. Det er en svært vanskelig oppgave, blant annet fordi temperaturene var så mye høyere enn i tidligere rapporterte hetebølger. Det betyr at modeller som beregner med rimelig nøyaktighet hvor hyppig hetebølger en tidligere har opplevd forekommer, ikke nødvendigvis stemmer for slike mer ekstreme tilfeller.
Forskerne anslår at en slik hetebølge i dette området vil inntreffe omtrent en gang hvert tusende år med dagens klima. Dersom klimaet var som før den industrielle revolusjon, anslår de at sannsynligheten ville vært minst 150 ganger lavere. Da ville også maksimumstemperaturen vært 2°C lavere. En tilsvarende hetebølge et eller annet sted på kloden anslår de kan komme hvert 15tende år under nåværende klima. Dersom den globale temperaturen øker til 2°C over førindustriell temperatur, anslår de at en hetebølge som den i Nord-Amerika i år, anslått å inntreffe hvert tusende år, vil inntreffe med 5 – 10 års mellomrom. Alle estimater har stor usikkerhet, men de gir i alle fall en pekepinn på sannsynlighetene.
Virkninger av hetebølgen
Hetebølgen i år har hatt store virkninger. I Canada er det anslått at den førte til neste 500 dødsfall. Det oppsto mange skogbranner, blant annet brant nesten hele Lytten ned. Marinbiologer har observert stor dødelighet av blåskjell, muslinger snegler og sjøstjerner. En av dem har anslått at en milliard marine dyr har dødd som følge av heten.
Så ekstreme hetebølger er heldigvis fortsatt sjeldne, men hyppigheten kan øke drastisk ved global oppvarming. Dette bør være en vekker for folk som fortsatt stiller seg tvilende til at vi står overfor dramatiske endringer. Både de som utarbeider klimamodeller og de som studerer effekter, vil nok arbeide videre og vil sikkert kunne nyansere de foreløpige resultatene angitt her. Men at virkningene er dramatiske, er det ingen tvil om.
Referanser
Y. Philip et al. 2021. Rapid attribution analysis of the extraordinary heatwave on the Pacific Coast of the US and Canada June 2021.
Se også
https://www.nature.com/articles/d41586-021-01869-0
The Guardian, 8 July 2021. Heat dome’ probably killed 1bn marine animals on Canada coast, experts say
The Guardian, 3 July 2021. Record heatwave may have killed 500 people in western Canada
Canada Lytton: Heatwave record village overwhelmingly burned in wildfire – BBC News
Meget interessant lesing. Det er viktig å få fram, slik Hans Martin gjør, at det er sannsynligheten for slike hetebølger som øker med global oppvarming. Burde ikke dette være en vekker for alle og enhver?