Regjeringas energimelding varslar overgang til fornybarsamfunnet, – men oljenissen følgjer med på lasset, seier Ola Dimmen. Det store sjølvbedraget er karbonfangst og lagring, meiner han. Det vert marknadsført som ei løysing på klimaproblema. Men det vil binde våre barnebarn endå fastare til oljemasta og hindre fornybar-omstilling.
Honningfella
For mange vil det alltid vere freistande å satse på teknologiske utvegar, utan å gjere noko med grunnleggjande tilhøve i økonomi og samfunn. Det var bakgrunnen då Stoltenberg-regjeringa for meir enn ti år sidan kom med sitt månelandings-prosjekt. I staden for å trappe ned oljeverksemda skulle ho bergast gjennom storstilt satsing på kabonfangst og -lagring (CCS).
I dag snakkar ingen om «månelandinga» lenger. – Men samstundes er ho dukka opp igjen, no som eit prosjekt der ein skal lage hydrogen av gass, fastsleg Ola Dimmen, pensjonert lærer og leiar i Trondheim-laget av BKA. – Denne prosessen gir 12 tonn CO2 pr. tonn hydrogen, og avfallet, dvs karbonet, skal pumpast ned under havbotnen. Ideen er å skape nye arbeidsplassar og forlenge den norske oljeverksemda. Men staten må truleg subsidiere kostnadane med store beløp, fordi ingen av våre konkurrentar i marknaden brukar CCS på slik hydrogenproduksjon.
Ola kallar det ei honningfelle, som klappar igjen bak den som let seg freiste, og gjer det vanskeleg å finne vegen ut att. – Hydrogen-prosjeket vil krevje karbonfangst og -lagring i eit omfang ingen kjenner til, eller om det i det heile teke er praktisk og økonomisk gjennomførbart. Jo meir eg les om det, desto meir skeptisk vert eg. Mest truleg er det eit nytt luftslott, i alle høve når vi veit kor pressa vi er på tid for å kome opp med tiltak som monnar.
Oljelobbyen styrar
Jonas Gahr Støre har kome med ei elegant formulering om at «Oljen skal utvikles, ikke avvikles.» – For meg verkar det som innhaldslaus oljepropaganda, seier Ola Dimmen. Det er Arbeidarpartiet, saman med Høgre, som enno ein gong har lytta for mykje til oljelobbyen. Tydelegvis er dei også villige til å bla opp store subsidiar for å grønvaske fortsatt oljeaktivitet. Prosjektet kan bli gigantisk, skal vi tru det Equinor seier. Dei ønskjer seg både hydrogenrøyrleiding til EU og meir gassproduksjon på sokkelen.
– Problemet er at EU ønskjer å bli uavhengig av fossile energikjelder. Dei satsar fornybart og innfører strenge reglar mot fossile investeringar. Derfor vil EU først og fremst ha hydrogen som er produsert med fornybar kraft og elektrolyse av vatn, og som berre gir reint oksygen som biprodukt. Slik hydrogenproduksjon har Noreg lang industriell tradisjon for, og det er fleire prosjekt på gang i dag som kan vidareutviklast og utvidast. Viss derimot oljelobbyen får det slik dei vil, risikerer staten og skattebetalarane å bruke enorme summar på fossilbasert hydrogenproduksjon som er utdatert før han har starta!
Negative utslepp?
Like utopisk og tvilsamt blir det når oljelobbyen vil ha partia på Stortinget til å tru at karbonfangst kan kompensere for framtidig olje- og gasseksport. Verdsmarknaden har ingen planar om å reinse norsk olje og gass med CCS, seier Ola Dimmen. Utsleppa vil gå rett i atmosfæren slik dei alltid har gjort.
– Då blir det i neste omgang nødvendig med store mengder sokalla «negative utslepp», der våre etterkomarar må hente tilbake CO2 frå atmosfæren. Slik teknolgi er i dag ikkje tilgjengeleg. Og viss han nokon gong blir det, vil komande generasjonar måtte bruke enorme ressursar på å handtere problema vi etterlet oss. Gigantiske karbonlager må overvakast i hundrevis av år for å hindre lekkasje som forsurar havet endå meir.
– Denne typen teknologioptimisme utan gjennomføringsplanar eller realistiske kostnadsoverslag, meiner eg vi må stille oss avvisande til. Som besteforeldre må vi stå fast på at ein ansvarleg klimapolitikk må leggje kjent teknologi til grunn. Alt anna er en invitasjon til ansvarsfråskriving og moralsk unnaluring, i tillit til at «vi finn nok på noko lurt ein gang i framtida».
Karbonfangst har ein plass i det grøne skiftet, for eksempel på avfall og sement, understrekar Ola Dimmen avslutningsvis . – Men CCS må ikkje bli ein offentleg finansiert fribillett til fortsatt oljeverksemd! Også IEA, som i årtier har vore olje-Noreg sin beste ven, sleg no fast at vi treng mindre olje og gass, ikkje meir. Tida er komen for å slutte å lure seg sjølv.
Helt enig, og hva vet vi om hvilke konsekvenser lagring av karbon under havet kan føre til?
Enig! Ingen kjenner konsekvensene det kan ha under havet!
Et veldig godt poeng fra Ola. Og vi bindes til den skadelige «oljemasta» (er politikerne fortsatt blindet av pengene som er tjent på olje og gass og ikke ser det dødsens alvoret som klimagassutslippene medfører?). Dessuten bindes vi til oljemasta i årevis når elforsyninga til plattformene skal skje med renere energiformer som vind og landbasert vannkraft basert på milliardinvesteringer. Ufattelig trist at man fortsatt ikke kan bestemme seg for å fase ut skadeverket som ingen vet omfanget av bortsett fra at det er enormt stort.
Enig. Dette blir omtrent som å rydde havet. En forferdelig dyr og nesten uoverkommelig oppgave. Og Norge spaserer rett inn i det med åpne øyne. Synd at AP er så svakt at de må selge sjela for å få flere stemmer.
Dette ble litt unyansert. Poenget er at det er økende fokus på at hydrogen kan spille en stor rolle i å redusere CO2-utslipp. Det er mange mulige anvendelser, og ganske store prosjekter er under utvikling, bl.a. i UK. Men da må det store mengder hydrogen til. Det som kalles grønt hydrogen, laget fra fornybar kraft med elektrolyse er glimrende, og en vei de fleste ønsker, bl.a. EU. Men det kreves enorme mengder fornybar kraft skal man få til de store mengdene hydrogen. Så da kommer utfordringene med vindkraft på land, eller til sjøs, eventuelt flytende, mer solenergi osv. Dette er ikke uproblematisk, og ikke minst kostbart. CCS er ikke på det nivå teknologisk som debattantene her indikerer. Equinor, den gang Statoil, har injisert CO2 (fra naturgassproduksjon) ved Sleipner siden 1996, og fra Snøhvit siden tidlig 2000-tallet. Spesielt i Sleipner har man fulgt med i utviklingen av CO2-lageret, og sett med seismikk hvordan CO2 sprer seg og forblir i reservoaret. Faren for lekkasje er selvsagt viktig, og følges nøye opp. Over lang tid vil også CO2 i feltet omdannes til faste mineraler. Det er mange utfordringer her, også kostnadsmessige, men det blir litt for enkelt å avfeie det hele med at det er oljeindustrien som vil dette, dersom man ønsker å få tatt i bruk store mengder hydrogen på rimelig kort sikt. Ola Dimmen er klar over at CCS er nødvendig for industrielle utslipp, som sement og også avfall, og det er jo det Norge jobber mest med for tiden. Med andre ord vil vi trenge CCS, og må kunne håndtere lagringen. Da kan det være gunstig å øke kapasiteten med «blått» hydrogen, for større volumer gir lavere kostnader pr. enhet.
Jeg er en 87 år gammel bestefar med internasjonal arbeidserfaring og er svært bekymret over karbon- og nullklimagassutslipp racet som pågår overalt nasjonal i hundrevis- og kanskje tusenvis på verdensbasis- av industri- og miljøorganisasjoner i forkant av COP26 verdenskonferanse i FN regi, og som skal finne sted i Glasgow på høstparten. Norges valgkamp vil i sterk grad være preget av dette. Men dette jo kun en del av «fortiende tiltak» (upopulære) som må til for å redde vår vidunderlige men syke planet, forårsaket av menneskelige aktiviteter i over hundre år drevet av politisk velferdstrang. BKA oppfordres til å promotere at havet må reddes på like linje med redusert atmosfæreutslipp, og at kloden best kan kjøles ned ved massiv skogplanting og tilbakeføring av jordens landområder mot slik naturen opprinnelig formet den. Jeg har nylig skrevet bok om dette for interesserte, der en besteforelders mening bør høres.