Hordfast – det gigantiske bru- og veisambandet mellom Stord og Os – vil rasere kystregnskog og femdoble trafikken mot Bergen. Påstanden om at det er «samfunnsøkonomisk lønnsomt» viser bare at natur, landskap og miljø ikke teller noe som helst. Det er uttrykk for en forelda tenkning, sier Fred Ola Bjørnstad, pensjonert høgskolelærer på Stord.
Er dette framskritt?
I en kronikk i Klassekampen tar Bjørnstad for seg glansbildet som gis av det prestisjefylte veiprosjektet til rundt 40 milliarder kroner. Målet er å forkorte tidsbruken på de 60 km mellom Leirvik i Sunnhordland og Os sør for Bergen, der 45 minutter nå tilbakelegges med ferjer.
Det er nå 2 500 passeringer daglig på strekninga Stord–Os. Når Hordfast står ferdig vil det ifølge Statens Vegvesen øke til 15 000. – I det forelda virkelighetsbildet som dominerer norsk samferdselspolitikk er dette et stort framskritt. At det er funnet en mengde rødlistearter i traséen, ligger helt på utsida av bildet. Den åpenbare konflikten med byvekstavtalen for Bergen, der målet er å redusere biltrafikken inn og ut av byen, blir også oversett.
Et prestisjeprosjekt
Selv Lastebilforbundet og NHO lastebil går mot Hordfast-prosjektet, forteller Bjørnstad. Sjåførene trenger hvile- og spisetid som ferjene gir, og det finnes en rekke dårlige veier i distriktet som trenger samferdselsmilliardene, som f.eks. E16 Bergen–Voss, en av landets farligste. – Det gjør det overtydelig at dette er et renhekla prestisjeprosjekt, som har lite med reelle menneskelige behov å gjøre.
I kronikken i Klassekampen kaller han det en sentraliseringsmaskin. – Det regionale sykehuset, sykepleier- og lærerutdanninga og flyplassen på Stord vil uten tvil være trua med et prosjekt som dette. Tyngdepunktet vil forskyves og Leirvik på Stord som regionalt sentrum, vil komme i bakevja.
– Hovedargumentet for ferjefri firefelts vei med bru over Bjørnefjorden er nytten for næringslivet i regionen. Men en nedskalering til moderne tofelts veier med ferjer som går hyppig, ville løst mobilitetsbehovet for de fleste, – i tillegg til å spare de skrinne øyene våre for ytterligere tap av matjord, skog og naturmangfold. Det vil også være en fornuftig nasjonal oppfølging av Parisavtalen og FNs bærekraftsmål, avslutter Fred Ola Bjørnstad.
Jeg kunne ikke være mer enig. Når ikke engang de fremtidige hovedbrukerne av dette avlegse gigantprosjektet – lastebilbransjen – vil ha det, må det være vanskelig å finne troverdige argumenter for å fortsette en utbygging vi vet har store negative konsekvenser for miljøet. Det er som om forkjemperne insisterer på at «jo, vi KAN spise penger». Tør vi håpe på at det kommende valget kan bety noe positivt her? For nå haster det!