Et flertall på Stortinget vil starte utredning av Nord-Norgebanen. At regjeringen stritter imot betyr at de ikke skjønner hva framtida krever og nordnorsk næringsliv handler om, mener Synnøve des Bouvrie i Besteforeldrenes lokallag i Tromsø. En moderne jernbane mot nord er et viktig samferdselsprosjekt for hele nasjonen, hevder hun.
– Norges nest største inntektskilde, villfisk og sjømat, transporteres i enorme mengder fra Nord-Norge til markedene per vogntog. Av alt som høstes fra havet blir 5 % spist her til lands, mens 95 % eksporteres, må vite. De store klimagassutslippene denne transporten forårsaker, er uholdbare i en tid der nasjonen må ta omfattende grep for å redde klimaet.
– Fylkesveiene som vogntogene må takle, er til kraftig hodebry for sjømatprodusentene og avstandene fiskelasten må overkomme, er til permanent bekymring. På toppen av det hele har regjeringens klimaplan (Meld. St. 13 2020-2021) i år lagt opp til en tredobling av avgiften for CO2-befengt transport, skjønt det ikke finnes noe alternativ i den nordligste delen av landet. I tillegg vedtok EU-parlamentet i fjor høst å innføre sin Carbon Border Adjustment Mechanism som fra 2030 av vil kreve høye avgifter for ikke-klimanøytral transport inn i EU. Dette vil gjelde transport «fra mindre klima-ambisiøse land», heter det. Her får vår nasjon sitt pass påskrevet.
– Regjeringen skyver hele ansvaret for klimaskadelig transport over på fiskeri- og sjømatnæringen. Avgiftene vil selvsagt kunne kompenseres, men penger kan ikke forhindre at nasjonen fremstår som akterutseilt og pådrar seg en gedigen utgift for det som er en essensiell virksomhet: Norges nest største eksportnæring. Sydenflyreiser kan avlyses, men det kan ikke sjømattransporten fra Nord-Norge til Mellom-Europa.
– Nord-Norgebanen vil bli ryggraden i det norske transportsystemet: et dobbeltsporet og elektrifisert høyhastighetskonsept helt fra Oslo og svenskegrensen til Nordland, med videre forgreninger i vår nordligste landsdel, der rikdommene skapes. Villfisk- og sjømatnæringene vil komme til heder og verdighet og det vil bety et gigantisk løft for klimaet, som i tillegg vil drysse nye fordeler over landsdelen og nasjonen for øvrig.
Les hele kronikken til Synnøve des Bouvrie i Nordnorsk debatt.
Norsk-nederlandske Synnøve des Bouvrie er Tromsø- og Nord-Norge-entusiast på sin hals. Her sammen med datter og datterdatter på Kvaløya. Foto: Lars Eidissen
Veldig viktig at det gjøres prinsippvedtak, men det må følge med penger ellers skjer det ikke noe. Skal det komme penger så må man antagelig begynne med en avgrenset del av banen og da tror jeg ikke det er smart å starte med det mest kostbare, vanskelige og omstridte partiet mellom Fauske og Narvik. Begynn med å bygge jernbane mellom Narvik og Tromsø. Godstrafikk og eventuelt nattog kan da føres sydover via det helelektriske svenske jernbanenettet. Ofotbanen bør utvides til dobbeltspor for å klare trafikken. Lengre syd må resten av det norske jernbanenettet elektrifiseres, ikke minst Nordlandsbanen. Ellers så vil også dobbeltspor på de mest trafikkerte delene av det eksisterende jernbanenettet bidra både til å få opp hastighet og kapasitet. Selv uten høyhastigetsbaner vil jernbaner med hastigheter på opptil 160 kmt være en dramatisk forbedring.