Det tok sin tid! Det er Carlo Aalls reaksjon når han ser at flere av partiene på rødgrønn side ønsker å utrede klimautslippene knytta til forbruket vårt. For 13 år siden leverte Vestlandsforsking en rapport til Miljøverndep. der de anbefalte å måle nettopp dette, forteller han. – Det vi måler i dag, er åpenbart utilstrekkelig!
Indirekte utslipp
Rapporten fra Vestlandforsking inngikk i forberedelsene til å opprette et offentlig utvalg som skulle utrede utformingen av en forbruksinnrettet klimapolitikk, etter modell av en svensk offentlig utredning fra 2005. Karl Georg Høyer ble bedt om å lede utvalget, men i siste regjeringsmøte før sommerferien i 2008 sa daværende rødgrønne regjering nei.
Selv har Carlo AalI fortsatt å forske på forbruk og miljø, med fokus på indirekte utslipp, dvs de som skjer andre steder i verden, men som henger sammen med og har sin årsak i vår vareimport. Det vanlige klimaregnskapet er ikke nok for å forstå utfordringene vi står overfor, mener han. – I samfunn som det norske, med en høy materiell levestandard, et økende innslag av tjenesteytende næringer, en åpen økonomi og en velutviklet miljøpolitikk, så bør man forvente at miljøbelastningen fra norsk produksjon over tid har blitt mindre, mens miljøbelastningen fra forbruket har økt.
Potensiale i forbruksendringer
Carlo Aall synes det er svært gledelig at Ap nå går sammen med de rød-grønne småpartiene, for å få kunnskap om det de dessverre ikke ville vite mer om for 13 år siden. Mye av kunnskapen finnes heldigvis, selv om det gjenstår å sette tall på og beregne millioner tonn CO2-utslipp fra alle varene som ofte produseres i Østen med lave miljøstandarder, for deretter å fraktes halve kloden rundt – før de ender opp i vår ende av verdikjeden, der de noen gangen kan få lov å framstå som «grønne» og «utslippsfri».
– Så lenge vi bare regner med utslippene som fysisk skjer på norsk territorium, ser vi heller ikke potensialet som ligger i å gjøre noe med forbruket vårt, sier Carlo Aall. – Selv mener jeg at forbrukerendringer kan være en av de raskeste måter å redusere klimafotavtrykket. Men da må vi utvide perspektivet og følge det gamle slagordet «Tenke globalt – handle lokalt».
Rapporten fra Vestlandsforsking finnes fortsatt og kan leses her: «Miljøbelastningen av norsk forbruk og produksjon 1987–2007». Se også Carlo Aalls bidrag til BKAs rapport «Norsk klimapolitikk – fortid og framtid» (2020).
Ulike premisser og beregninger av «norske» klimagassutslipp