«Samfunnsøkonomisk lønnsomhet» er ofte avgjørende for prioriteringene i samferdselspolitikken. Men dette tilsynelatende objektive kriteriet kan det stilles mange spørsmål ved, skriver Svein Skartsæterhagen i en kronikk i Samferdsel. Han er selv pensjonert jernbaneplanlegger, og mener økonomimodellene slår særlig skeivt ut for jernbaneprosjekter.
Svein er aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon, og har bl.a. bidratt til BKAs artikkelsamling «Samferdsel for framtida». – Økonomi har jo fått en veldig dominerende posisjon i samfunnet vårt, sier han. – Når økonomene presenterer sine eksakte tall, veier det veldig tungt og trumfer de fleste andre hensyn. Problemet er at mye av den tilsynelatende objektivitet dekker over en rekke tvilsomme verdivalg av veg foran klima og miljø. Bare vi går til Sverige, ser vi at klimagassutslipp teller 5–6 ganger mer i de samfunnsøkonomiske regnestykkene enn de gjør i de norske modellene. Hvordan kan det ha seg?
Fra politisk hold ønskes det å legge mer vekt på samfunnsøkonomi ved prioritering mellom prosjekter i Nasjonal transportplan. Det er i utgangspunktet positivt å forsøke å få mest mulig samfunnsnytte for de pengene som investeres i samferdselssektoren.
For at denne måten å prioritere på faktisk skal ha den ønskede effekten, er vi likevel avhengig av at de samfunnsøkonomiske modellene gir et tilstrekkelig godt bilde av fordeler og ulemper med prosjektene.
Men hvor objektive de samfunnsøkonomiske beregningene er, bestemmes av hvilke forutsetninger som er gjort, hvilke faktorer som inngår, og hvordan faktorene verdsettes og vektes. Spesielt når man skal sammenlikne prosjekter for vidt forskjellige transportmåter som f.eks. veg og jernbane, vil metodevalgene kunne gjøre store utslag på prioriteringene.
Her peker S.S. på store svakheter med norsk samferdsels-planlegging. Trange, kortsynte økonomihensyn basert på forestillinger om verdier av veibygging uten å skjele særlig til andre hensyn bidrar til å svekke mer miljøvennlige løsninger som jernbaneutbygging.