Vi ses i Strasbourg!

Besteforeldrene har klaget klimasøksmålet inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen. BKA hevder at oljevirksomheten i Arktis er i strid med Menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 2 om «retten til liv», ved at den sikter mot utvinning til siste dråpe, – selv om vi vet at dette er ikke er forenlig med målene i Parisavtalen.

Se nrk.no: Besteforeldre klager klimadom inn for menneskerettighetsdomstol

I strid med viktige prinsipper

I klagen til Strasbourg vises det til at «Klimakrisen griper inn i rettighetene til medlemmer av søkerorganisasjonen og de enkelte søkerne, og vil gjøre det i økende grad (…) Norsk oljeproduksjon bidrar til en utvikling mot et vippepunkt i klimasystemet. Den er i strid med prinsippene om forebygging, forsiktighet og rettferdighet mellom generasjonene, slik dette er nedfelt ikke bare i internasjonal miljø- og EU-lov, men i selve ideen om å beskytte menneskerettighetene for fremtiden gjennom konvensjoner og konstitusjoner.»

Det vises til internasjonal forskning som slår fast at norsk klimapolitikk peker mot en global oppvarming på opp mot 3 grader i 2100, hvis andre land fulgte den samme politikken. I Paris-avtalen er målet satt til «godt under 2 grader». I tillegg forplikter landene seg til å arbeide for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader.

Norge må også ta et større ansvar for konsekvensene av sin store olje- og gasseksport, mener klagerne. «De årlige klimagassutslippene fra Norges eksport vil i gjennomsnitt utgjøre 500 millioner tonn CO₂, og bruke 6,5 % av verdens gjenværende karbonbudsjett. Dette kommer på toppen av Norges store bidrag til akkumuleringen av CO₂ i atmosfæren siden 1970-tallet.»

Se brevet med klage til EMD

Mer enn brudd på Grunnloven

Steinar Winther Christensen, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon og selv advokat, forteller at klagen til EMD er utarbeidet i samarbeid med tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund og professor Mads Andenæs ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo, ekspert på internasjonal rett og menneskeretter. Han tror mulighetene får å vinne fram i Strasbourg er rimelig gode.

– Jeg har hele tiden sett det som viktig at organisasjonene anførte som rettslig grunnlag ikke bare brudd på Grunnlovens § 112, men på EMK artikkel 2 (retten til liv) og 8 (retten til privatliv, familieliv og hjem). Dette ble sparsomt tatt opp i tingretten, og kom først inn i lagmannsretten som anførsel etter påtrykk fra meg. Jeg mente EMK var relevant fordi klimakrisen som 23. konsesjonsrunde bidrar til, gjelder et menneskerettsspørsmål og noe mye mer enn en smal prøving av et avgrenset norsk forvaltningsvedtaks gyldighet (som Høyesterett gjorde saken til og etter statens opplegg). Å ha med EMK for de nasjonale domstoler er nesten en forutsetning for å få en slik sak inn for EMD. Min tanke har da også vært at det var mer sannsynlig at EMD vil si noe negativt om norsk petroleumspolitikk enn vår Høyesterett.’

– Må krysse fingrene

Steinar forteller at en gruppe enkeltpersoner står som med-klagere til EMD, i tillegg til BKA som organisasjon. – En ung familie på tre (hvorav et barn på 9 måneder), en bestefar og en student er medklagere. Alle er medlemmer av BKA. Familien på tre har avgitt en egen erklæring til EMD. Her sier de noe om frykten for sitt barns klimafremtid, og regjeringens oljepolitikk som dårlig harmonerende med statsministerens oppfordring til at det må fødes flere barn (noe de vil vegre seg for å få). De krever at vår regjering gir barns fremtid seriøs oppmerksomhet.

– Hvordan ser du på utsiktene til å nå fram?
– De fleste klager til EMD kommer knapt lenger enn til innregistreringen og stanser der. EMD har ikke tidligere behandlet noen klimaklager av dette format. Men presidenten i EMD har i taler uttrykt ønske om at en slik sak kan komme til behandling for domstolen. Før jul tok de inn en klimaklage som seks portugisiske ungdommer har reist mot bl.a. Norge og 32 andre europeiske land for alle å ha sviktet sine klimaforpliktelser. De hevdet de store skogbranner i landet i 2017 skyldtes tørke og enorm hete grunnet global oppvarming. Denne saken ble klaget direkte inn for EMD uten å ha vært behandlet for nasjonale domstoler. Veldig oppsiktsvekkende at EMD tok den inn. Hvor langt de kommer vet vi ikke, men vi har stått i kontakt med advokatteamet til portugiserne. De og vi håper at våre litt felles argumenterte klager kan bli forenet til felles behandling.

– I løpet av våren vil vi få vite om klagen blir sendt til uttalelse til Regjeringsadvokaten. Dette blir jo avgjørende for klagens videre skjebne. Klimasaken haster. Det vet også EMD og jeg tror de vil prioritere en sak som dette. Men det finnes ingen garantier, og det kan godt ta et par år. Her er det bare å krysse fingrene. Det er en stund til jeg kan si: Ses i Strasbourg!

Det haster!

Professor Mads Andenæs er glad for å ha fått mulighet til å bidra. – Klimakrise og vippepunkter gjør at det haster, sier han. – Den rettslige veien er en av flere som bør følges, samtidig med vanlig politisk arbeid og aktivisme.

– Klagen til EMD er et nytt trinn i å håndheve klimaforpliktelsene og menneskerettene. Norge og verdenssamfunnet inngår rettslige plikter til å redusere utslipp så det monner, men makter ikke leve opp til hva de har forpliktet seg til. At norske myndigheter nekter å ha noen plikter som følge av oljeeksporten, er en del av dette bildet.

– Jeg var med å diskutere saksanlegget for norske domstoler i 2017. Vi visste da at sjansene for å vinne var små. Men Høyesterett har gitt oss byggeblokker som kan bli viktige i neste runde, selv om de avfeide at menneskerettene kunne legge bånd på hvordan myndighetene tillater oljeproduksjon. EMD vil sikkert si at det er menneskerettslige grenser. Hva disse kan få å bety for oljenasjonen Norge, skal bli interessant å se.

– Selv har jeg hjulpet til med å få klageskjemaet til EMD i stil og orden. Men BKA har jo mye egen ekspertise, og den har vært viktigst her. Ikke minst Steinar Winther Christensen, Finn Bjørnar Lund og Ketil Lund har spilt en viktig rolle. Jeg håper disse tre og hele Besteforeldrenes klimaaksjon kan fortsette med sitt viktige arbeid, avslutter professor Mads Andenæs.