– Å lese partiprogrammer er ikke for pyser, ler Alf Engdal. Sammen med andre besteforeldre har han denne våren finlest programmer, først i utkast og så etter landsmøtenes vedtak. Målet har vært å gi et jamførbart bilde av partiene, for velgere som er opptatt av klimapolitikk. – Nå er resultatet klart og kan presenteres – og protesteres mot! sier han.
Vanskelig tolkning
Alf Engdal er den første til å innrømme at det har vært en vanskelig, til dels også forvirrende øvelse. – Vi har vært samvittighetsfulle og lagt vekt på å være nøyaktige. Men nøyaktighet med utgangspunkt i en materie som absolutt ikke er nøyaktig, er sannelig ikke enkelt! Programmene avspeiler selvfølgelig også motsetninger i partiene, som lett kan resultere i ulne kompromisser.
– Det første vi bestemte oss for, var å se bort fra partienes egne honnørord. Alle vil selvsagt framstille seg i best mulig lys, og i denne typen prosa sitter ord som «miljø», «klima» og «bærekraft» løst. I stedet har vi formulert egne kontrollspørsmål, og prøvd å finne svar så langt det lar seg gjøre. Det blir en del tolkning, og noe av det kan sikkert diskuteres. Likevel mener vi at vårt bilde av partiene samla sett er så rettferdig som det lar seg gjøre.
– Bare fem spørsmål er stilt. Alle skjønner at ting må forenkles, men er ikke dette å gå litt langt?
– I virkeligheten har vi stilt langt flere spørsmål. Når det gjelder samferdselspolitikk hele ti. Det betyr at vi har et ganske solid grunnlag for våre tolkninger slik de er presentert her i konsentrert form. Til sammen dekker vi det vesentlige, tror vi, og gir et ganske godt bilde av det partiene står for.
– Både Ap og Høyre går inn for økende CO2-avgifter. Likevel har dere gitt dem karakteren grått = uklart. Hvorfor?
– Ganske enkelt fordi begge partier også vil innføre kompensatoriske tiltak, slik at pumpeprisen på bensin og diesel ikke skal øke for mye. Da går mye av vinninga opp i spinninga, etter vårt syn. Du finner tilsvarende både–og standpunkter på andre politikkområder. F.eks. vil flere satse på jernbane, men også på kapasitetsøkende motorveier. Det betyr at det ene slår det andre i hjel, og at det meste blir som før.
– Men programmene sier vel ikke alt om partiene og deres politikk? Vi må vel også se på hva partiene gjør, og ikke bare hva de sier?
– Det er rett. Og faktisk har vi også analysert og systematisert hva partiene har stemt for og imot i løpet av inneværende stortingsperiode. Men programmene er svære dokumenter, ofte over hundre sider, grundig behandla og vedtatt på landsmøtene. Hvis vi ikke kan legge avgjørende vekt på det som står der, evt ikke står der, vil det jo være underlig.
– Velgerne leser selvfølgelig ikke alt dette, men nå gir Besteforeldrene dem litt hjelp på veien – hvis de er særlig opptatt av klima og miljø, slik vi mener de bør være hvis der er opptatt av sine barnebarns livsvilkår, avslutter Alf Engdal.
