Fredag ble Nasjonal Transportplan lagt fram. Mens noen jubla for bruer og tunneler som rykker fram i køen, fortvila andre over rasfarlige veier som må vente. I Fetsund satt en gammel jernbaneplanlegger og rista på hodet. – La gå at landet trenger trygge veier. Men hvor blir det av det grønne skiftet som skulle komme? spør Svein Skartsæterhagen.
Naivt og kortsiktig
Svein har i sitt liv jobba mye med jernbane og transport, og er skuffa over NTP 2022–2033. – Her var det mye grått og lite grønt. Slik jeg opplever det når jeg fulgte med på presentasjonen, er planen preget av en naiv tro på at bare man fjerner bilenes eksosrør, så er klima- og miljøulempene borte. Glemt er miljøbelastningen fra produksjon av et økende antall biler og batterier, fra produksjon av stadig mer elektrisitet for å lade alle batteriene, og fra byggingen av flere motorveger, gjennom skog og myr og dyrkamark.
Han er betenkt over hvor kortsiktig det tenkes. – Vegsektoren er flink til selv å skape behov for egen vekst og ekspansjon. Først utvider man fra 2 til 4 felt for å få mer trafikk og mindre kø, men kø blir det like fullt, så man må utvide til 6 felt. Så blir de også fulle, slik vi nå ser i Bærum, og vegen støyer og forurenser så mye at det må bygges en kjempedyr tunnel for å få vekk de verste ulempene. 4 kilometer til 17 milliarder, slik at det kan pøses enda flere biler inn mot hovedstaden – der målet er nullvekst, og der byrådet har gått sterkt imot prosjektet.
– Men denne nye 8 felts motorvegen skal i følge regjeringen ikke gi mer trafikk, selvfølgelig, – og nei da: Den skal begrense biltrafikken og fremme kollektiv og sykkel!
Ser til EU …
I Besteforeldrenes klimaaksjon viser man til EU, som har utropt 2021 til jernbanens år. I EU-området står jernbanen for bare 0,5 % av transportrelaterte klimagassutslipp, mens transportytelsen er nesten 8 % for personer og nesten 20 % for gods. Det er tall som forteller mye om hva som er verd å satse på for framtida, men som norske samferdselspolitikere overser, mener BKA.
– Men også Hareide bedyrer jo at han vil ha mer jernbane? Han vil bl.a. at ny Ringeriksbane skal bygges av Nye Veier.
– Jeg skal ikke si at det ikke finnes lyspunkter, sier Svein Skartsæterhagen. – Men vekkskrelt mye snikksnakk har jernbanens rolle i de siste NTP-periodene i alle hovedsak blitt begrenset til Østlandet og litt rundt de tre andre storbyene. Nå begrenses dette ytterligere, og det er bare deler av indre IC det blir noe av. Utbygging til Fredrikstad utsettes på ubestemt tid. Selv et så sentralt prosjekt som økt kapasitet gjennom en ny Oslo-tunnel sendes ut på ny ørkenvandring.
– Og regjerningen skal først forhandle med FrP, og de sørger nok for å gjøre NTP 2022–2033 enda dårligere.
Håper på ungdommen
Sevin Skartsæterhagen håper at unge politikere, som snart skal overta maktposisjonene, vil forstå at vi ikke kan fortsette som nå. Verden står midt i en klimakrise og en naturkrise. Transportsektoren er en del av problemet, og det må tenkes nytt og mer prinsipielt. – Ut med forelda samfunnsøkonomi som premierer trafikkvekst og tidsbesparelse foran miljø. God arealbruk, energieffektivitet og ressurssparing er det som må prioriteres. Vi må skifte ut fossilbilene med elbiler, det er klart. Men det viktigste bør være:
-
Redusere transportbehovet.
-
Redusere biltrafikk, og overføre transport til kollektivtrafikk, sykkel og gange.
-
Flytte mest mulig transport fra veg og fly til skinnegående transport.
Se også temahefte fra Besteforeldrenes klimaaksjon: Samferdsel for framtida med moderne jernbane
Viktig med slike innspill i samfunnsdebatten fra en med relevante kunnskaper. Håper de blir tatt behørig hensyn til. Men når vi målene uten forsakelser? Er eksempelvis folk villige til å ta toget når de skal på hytta, fremfor å bruke bilen og kjøre på motorveien, som gjerne går parallelt med jernbanen?