«Det grønne skiftet» er blitt et mantra og en slags mirakelmedisin mot både global oppvarming og det store tapet av naturverdier. For noen betyr det en verden der vi kan fortsette i samme spor som nå, bare vi gjør det fornybart og elektrisk og resirkulerer materialene. Andre mener det trengs et kritisk blikk på selve den økonomiske veksten.
Vekst uten økonomisk vekst
Av Harold Leffertstra
Regjeringen omtaler det grønne skiftet som «en omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser». Det er faktisk ganske ambisiøst, siden naturens tålegrenser allerede er, eller i ferd med å bli overskredet, i verden, i Europa og også i Norge. Regjeringens politikk tyder imidlertid på at den anser naturens tålegrenser anses som relativt tøyelige. Et synspunkt som deles av de fleste innen politikk og næringslivet, trolig også av folk flest.
Teknologiske framskritt ikke nok
Det Europeiske miljøbyrå (EEA) fastslår i rapporten «Growth without economic growth» (januar 2021) at økningen av produksjon, forbruk og ressursbruk har hatt en ødeleggende effekt på natur og menneskelig helse. Teknologiske forbedringer, energieffektivisering og resirkulering har gitt positive resultater, men denne gevinsten spises opp gjennom økt produksjon og forbruk drevet av økonomisk vekst.
Disse konklusjoner vil neppe skape stor debatt, men neste konklusjon er mer kontroversiell; å koble veksten i ressursbruk og utslipp helt løs fra den økonomiske veksten ansees ikke som mulig, ikke globalt og ikke varig. Noen rike land har opplevd at forurensning, ressursbruk og tap av natur har økt mindre enn veksten i BNP. Men det som skjuler seg bak dette, er at industri og ressursbruk har flyttet ut og blitt erstattet av import av ressurs- og karbonintensive produkter og økte naturskader andre steder i verden.
Kan sirkulærøkonomien redde oss?
Overgang til sirkulærøkonomien vil være et viktig og nødvendig bidrag til et mer bærekraftig samfunn. Økonomisk vekst med små eller ingen ressursbruk og miljøvirkninger ville imidlertid kreve at opp mot 100 prosent av materialene resirkuleres. Dette anses som umulig i EEA-rapporten. For eksempel resirkuleres bare 12 prosent av råmaterialene for EU som helhet (i 2019), dette til tross for at EU ligger i verdenstoppen med omfattende systemer og ambisiøse mål.
Utvikling uten økonomisk vekst
Siden en global løskobling av økonomisk vekst og ressursbruk ikke er gjennomførbar mener EEA-rapporten at det trenges kreativitet for å komme videre. Hvordan kan samfunnet utvikle seg og vokse i kvalitet (meningsfylt liv, solidaritet og empati) heller enn kvantitet (materielt forbruk)? Hvordan skape livsstil og samfunn som forbruker mindre og likevel er attraktive for alle, og ikke bare personer med spesielle miljø- eller ideologiske interesse?
Landene i EU har de siste årtier nådd velstandsnivåer som aldri tidligere i historien. Miljø-, helse- og sosiale standarder er blant de høyeste i verden. EEA-rapporten understreker viktigheten av å opprettholde denne posisjonen, uten at den skal avhenge av videre økonomisk vekst. Kunne «the European Green Deal» bli en katalysator for EU-borgerne til å skape et samfunn som forbruker mindre? Vi lever på en avgrenset planet med begrensede ressurser, og ubegrenset økonomisk vekst og materiell ressursbruk er ikke mulig. I stedet peker rapporten peker på at det er plass for en ubegrenset utvikling og vekst av menneskelige verdier som skjønnhet, kjærlighet og vennlighet.
Dette skal presenteres og diskuteres på et webinar i regi av EEB 22 feb. kl 15.30.
EEA: https://www.eea.europa.eu/ er EUs miljøbyrå, altså ingen miljøaktivistorganisasjon. EEB https://eeb.org/ er Europas største nettverk av frivillige miljøorganisasjoner med 160 medlemmer i 35 land. Fra Norge er FIVH medlem.
Skal vi greie den nødvendige omstillingen, kommer vi ikke utenom at vi å redusere materielt forbruk. Det må være mulig å leve gode og meningsfylte liv uten at stadig økonomisk vekst er en forutsetning.