FrP sliter på meningsmålingene, og jakter ivrig på saker de kan markere seg på. «Klimahysteriet» og «symbolpolitikken» skal igjen angripes, leser vi, – som i Carl I. Hagens glansdager – i håp om å nå de 10–20–30 prosent av velgerne som ikke «tror på» klimatrusselen. Hvem er disse velgerne? Hva veit vi om dem? Lar de seg mobilisere?
Det er Klassekampen som kan fortelle at Frp «rigger seg til klimakamp», foran et landsstyremøte der en hovedsak blir hvordan partiet skal løfte seg, og hvilke saker de må kjøre fram for å få det til. Flere av fylkeslederne trekker fram miljø- og klimapolitikken. «Vi må forstå at Norge ikke er alene i verden. Klima stopper ikke ved landegrensene», forklarer en av dem til avisen. Poenget er selvfølgelig at det har lite å si hva vi gjør her på berget, det er bare «symbolpolitikk» alt i hop.
Norge er i verdenstoppen når det gjelder klimakunnskapsfornekting, ifølge en internasjonal undersøkelse fra 2019. Bare USA og Saudi-Arabia har en større andel fornektere. Over 30 000 mennesker fra 28 land deltok, deriblant 1012 nordmenn. De fleste mennesker i nesten alle land tror at klimaendringene er menneskeskapte, og vil føre til alvorlige skader på den globale økonomien. Men sammen med Saudi-Arabia har Norge lavest andel, 35 prosent, som svarer at menneskelig aktivitet er hovedårsaken.
Sammen med andre oljeeksportører som Kuwait og Oman, ligger vi dessuten høyt på lista over befolkninger som ikke mener deres eget land kan gjøre mer enn det allerede gjør for å bekjempe klimaendringer.
Saken har også en kjønnsmessig dimensjon. Gruppa eldre menn er langt mer klimaskeptiske enn andre, viser en norsk undersøkelse. Det bekreftes av den svenske psykologen Kirsti Jylhä, som har tatt doktorgraden på «klimatförnekandets ideologiska rötter». De som fornekter klimaproblemene er preget av fastlåste holdninger, orientert mot status quo og et rangordna samfunn. De frykter store samfunnsendringer. Det er ikke bare klima som provoserer dem, de liker heller ikke feminisme og er ofte også innvandringskeptiske.
Å avvise ubehagelige sannheter om klima blir for disse viktig, for å bekrefte hvem de er og vil være. Det konservative «spiller ingen rolle hva vi gjør»-partiet FrP burde med andre ord ha en god sak.
Rett nok har andre og særlig Trygve Slagsvold Vedum beita litt på samme teig i det siste. Men det har skapt uro i partiet, og kollega Kjersti Toppe har advart mot å gi et bilde av Sp som et slags mini-FrP. En tilsvarende uro finnes garantert ikke i the real FrP, selv om de i en periode – som regjeringsparti – var tvunget til å spille en mer ansvarlig rolle. Det skal bli spennende å følge med og se hvilket gjennomslag de får. Ingen må tro at hardcore klimafornekting har utspilt sin rolle i Norge. Ingen er mer påståelige enn dem som har en dårlig sak.
Halfdan Wiik, redaktør besteforeldreaksjonen.no
Nyttig artikkel, Halfdan! Som vanlig .. Disse skeptikerne – som våger å kalle seg realister – vil jo dø ut eller stilne etterhvert som klimaendringene øker.