Ingvild Helseth studerer ved NTNU i Ålesund, og har i bacheloroppgaven analysert hvordan transportsektoren kan bidra til å nå klimamålene for 2030. Konklusjonen er nedslående, skriver Sunnmørsposten. Hun skred til verket som klimaoptimist, men har fått seg en liten knekk. – Det trengs langt sterkere tiltak enn dagens! fastslår hun.
Fra Sunnmørsposten:
– Tungtransporten vil øke drastisk de neste årene, og det vil igjen øke utslippene. Det var derfor overraskende å se at ingen har beregnet hvordan dette påvirker klimagassutslippene fra transport. Det skulle ha vært en del av det faglige underlaget til kommende nasjonale transportplan, men det leverte ikke transportetaten. Den største utfordringen er at når transportveksten øker så må utslippskuttene øke desto mer, sier Helseth.
– Det går for sakte
Når vi tar kontakt med Ingvild, forteller hun at hun fra tidlig alder har vært opptatt av bærekraft og klimautfordringene verden står ovenfor. – Hyggelig at dere i Besteforeldreaksjonen finner arbeidet mitt interessant, og gøy at dere ønsker å skrive om det på nettsiden deres!
For tre år siden startet Ingvild på studiet Shipping management ved NTNU. Hun var nysgjerrig på hvordan næringen kunne bidra i det grønne skiftet, og ønsket å undersøke dette nærmere, forteller hun. – Jeg har jobbet i bedriften Norske Havner samtidig som jeg skrev på bacheloroppgaven, og har sett hvor utfordrende dette kan være.
– Jeg har tro på at null- og lavutslippsteknologier kan bli en del av løsningen på klimautfordringen i fremtiden, men ønsker også å synliggjøre at det er en krevende og langsom prosess å fase inn de nye teknologiene til markedet. Akkurat nå ser vi tydelig at det går for sakte i godstransporten, der trafikkmengden øker så sterkt at det trolig vil være større utslipp i 2030 enn det er i dag, i strid med klimamålene og til tross for klimatiltakene.
– Vi har dårlig tid
Jo mer kunnskap vi får om klimakrisen, desto tydeligere blir det at det haster med tiltak som monner. Ingvild Helseth er både urolig og utålmodig, og peker på tre grep som vil legge til rette for raskere omstilling:
Transportformene må dekke sine eksterne kostnader
Det er et internasjonalt mål at transportsektoren skal bli mer bærekraftig. Både vei, bane, sjø og luftfart bidrar med vesentlige klima- og miljøutslipp. De samfunnsøkonomiske kostandene disse transportformene forårsaker (vedlikehold, ulykker, støy, forurensning, osv) må reduseres for å nå de overordnede klima- og miljømål. Ved å prise disse eksterne kostnadene med for eksempel en veiprising av tungstansport vil vi få en mer optimal transportmiddelfordeling.
Klimaregnskap i NTP
Alvorlighetsgraden av krisen må møtes i arbeidet med Nasjonal Transportplan. Det holder ikke ha et eget delkapittel om klima og miljø. Det er helt avgjørende at klima blir et gjennomgripende tema og en avgjørende vurdering innenfor hvert enkelt kapittel, hver enkelt transportform, hver enkelt transportkorridor og hvert enkelt prosjekt som skal realiseres. NTP bør ha et klimaregnskap og et klart klimamål. Klimaeffekter av både utbygging, vedlikehold og bruk av hvert enkelt prosjekt bør også være en sentral del av det samfunnsøkonomiske regnskapet for hvert enkelt prosjekt. Ikke bare har anleggsmaskiner store utslipp, men sement er også en klimaversting. En tilnærming med fokus på hvilke materialer som brukes i byggingen, og hvor mye av dem som brukes er også nødvendig. I og med at tidsfaktoren er viktig i klimakampen, vil en innføring av klimaregnskap i NTP være et godt grep, siden det vil få umiddelbar effekt.
Prising av CO2 i samfunnsøkonomiske analyser
Regjeringen har sagt at den i større grad vil basere prioriteringer i NTP på samfunnsøkonomiske analyser. Dette kan være en egnet vurderingsmekanisme dersom prisingen som benyttes i analysene er riktig. Det er den ikke i dag. Samfunnsøkonomiske analyser inneholder prissatte effekter og ikke-prissatte effekter. Om man hadde rett prising av alt, kunne man i teorien hatt en samfunnsøkonomisk analyse som ga et autoritativt svar på hvilke prosjekter man bør velge og ikke. Dette er imidlertid krevende å få til. Klimagassutslipp er priset i samfunnsøkonomiske analyser, men mye tyder på at prissettingen er for lav. I Sverige økes nå karbonprisen til 7000 SEK/tonn CO2 fra april 2020. I Norge finnes det ikke noen anbefalt CO2-pris, men Statens vegvesen opererer med 945 NOK. Det regnes heller ikke på hva det koster å bygge ned natur eller matjord. En klar anbefaling er at prisen på klimagassutslipp i norske analyser også økes betydelig, i første omgang opp mot svensk nivå, for å redusere risikoen for framtidige feilinvesteringer. Det må også inkluderes kostnader fra andre miljøødeleggelser.
Hei, bra at du har tatt tak i klimautslipp i transport. Instituttleder Hans Peter Hildre, NTNU avd. Ålesund, opplevde vi som hadde god peiling på hvordan mere få transport over på sjø, og med båter med reduserte utslipp. Noe å hentfor deg, med å snakke med Hildre? : https://www.facebook.com/events/471293610156880/?acontext=%7B%22action_history%22%3A%5B%7B%22surface%22%3A%22page%22%2C%22mechanism%22%3A%22page_admin_bar%22%2C%22extra_data%22%3A%22%7B%5C%22page_id%5C%22%3A1625841791043796%7D%22%7D%2C%7B%22surface%22%3A%22events_admin_tool%22%2C%22mechanism%22%3A%22recommended_actions%22%2C%22extra_data%22%3A%22%5B%5D%22%7D%5D%2C%22has_source%22%3Atrue%7D
Viktig og god oppgave! Tungtransport på veiene er enorm, både i Norge og i Europa. Vi kan ikke fortsette å bruke og videreutvikle veinettet for dette. Skip og tog må opp og frem!
Vi innfører halvstekte bakervarer fra Luxemburg og Frankrike – antakelig med trailere. Nødvendig? Melk og kjøtt kjøres over hele landet fra få meierier og slakterier? Og nå skal kanskje 2 meierier i Finmark nedlegges. Da blir det enda mer transport. Nei- det er mye å hente på transporsektoren.
Så fint et utspill! Selv om Ingvild ble skuffa over transportplanen, håper jeg hun kan finne tilbake til optimismen og trua på at det går an å jobbe systematisk med tiltak for å få ned utslippene. Selv er jeg i alle fall optimist med tanke på at det finnes mange unge, oppegående folk rundt omkring på universitetet og høyskoler som jobber med klimaperspektiv i sine fag.
Sjøl om konklusjonene i artikkelen er pessimistiske så er det utrolig oppmuntrende når en fagperson står fram med klar tale og beskriver alvoret i situasjonen. Ingvild Helseth dokumenterer det som vi lenge har følt og antatt. Endelig en som på faglig grunnlag avslører NTPs manglende dokumentasjon av miljø- og klimakonsekvenser og bruk av feilaktige analyser. Og ikke mist får vi synliggjort at det haster med tiltak som monner .- at innfasing av nye teknologier i markedet er en krevende og langsom prosess.
Dette er gull verdt for BKA når vi skal overbevise politikere og folk flest.
Veldig bra Ingvild. Tiltakene er for små og for seine. Elbilpolitikken har blitt en sovepute og et alibi for å fortsette å kjøre bil som før. Hvis man regner med elbilenes utslipp i produksjonslandet, har politikken ført til økende klimautslipp – alle biler forurenser, og flere biler betyr mer forurensing. Hvis du kjøper elbil, og din gamle fossilbil fremdeles går på veiene, øker selvsagt utslippene. Jeg er ikke mot elbiler, de er bra for det lokale miljøet, med det er ikke riktig at de redder verden. Det viktigste er å redusere bilbruken, mens dagens politikk øker den. Færre biler, færre km og mindre vekt og hestekrefter. Å subsidiere Tesla er galskap. Jeg er tilhenger av elektrifisering (dog ikke på sokkelen), men da må vi også ta med utbygging av elproduksjon og elnett i regnestykket. Og hva betyr dette for samfunnets sårbarhet?
Flott Ingvild! Det er nødvendig å si i fra om det som ikke fungerer og ikke er bra nok!
I tillegg er det svært viktig å løfte fram de gode eksemplene! De bedriftene som går fra snakk til handling!
En slik bedrift er ASKO, – en av Norges største transportbedrifter! De har 600 lastebiler som kjører mer eller mindre døgnet rundt for å forsyne Norge med mat. Hver dag kjører de en strekning på 1,5 ganger rundt jorda!
ASKO har knallharde miljømål for hele bedriften. De har mer enn 100.000 m2 med solceller på sine lagerbygg, de har 5 vindmøller og planlegger flere, de har prøveprosjekter med både batteri- og hydrogen-lastebiler, de etabler snart batteridrevne ferjer som skal transportere varer tvers over Oslofjorden. Noen burde også skrive om og løfte fram de gode eksemplene.