Danmark, EUs største oljeprodusent, har vedtatt å legge ned oljeindustrien innen 2050. Norge bør ta signalet og gjøre det samme, sier Svein Tveitdal. – Vi må ikke utsette denne overgangen, da sakker vi akterut. Politikere som kaster penger etter oljeindustrien, gjør det dyrere og vanskeligere å sikre framtidas økonomi og arbeidsplasser, advarer han.
Norge bør følge Danmarks eksempel
Av Svein Tveitdal
Vedtaket i det danske Folketinget innebærer at Danmark vil slutte å utstede nye lisenser for leting etter olje og gass. Oljeselskaper med eksisterende lisenser i den danske Nordsjøen kan fortsette å lete, men produksjonen må stoppe i 2050. Vedtaket ble støttet av mindretallsregjeringen og fem andre partier og er bindende for alle framtidige regjeringer.
Danmark har utvunnet olje og gass fra Nordsjøen siden 1972 i over 20 olje- og gassfelt. Skatteinntekter fra produksjonen har hatt stor økonomisk betydning, og bidratt til å bygge den danske velferdsstaten. Men å avslutte utvinning av olje og gass er eneste måten Danmark kan oppfylle egne og EUs klimaplaner på, sier Klimarådet som består av uavhengige eksperter som gir råd til den danske regjeringen. Bildet er det samme for Norge, men i større bokstaver, og overgangen vil bli mer krevende.
Klima- og energiforsyningsminister Dan Jørgensen sa etter kunngjøringen av vedtaket bl.a.: «Med dette setter EUs største oljeprodusent en stopper for fossiltiden, og trekker en rett linje mellom våre aktiviteter i Nordsjøen og målet om klimanøytralitet i 2050. Vi håper beslutningen vil inspirere andre til å ta lignende skritt.»
I Norge er Norsk Olje og Gass som forventet raskt ute med trusler om at lignende vedtak i Norge vil være drepende for økonomi og velferd, og at den norske oljeproduksjonen har minimal påvirkning på klima og miljø. Lobbyen har foreløpig gjennomslag på Stortinget, og har sikret støtte langt inn i byråkratiet. Interne e-poster tvunget fram i lyset av klimasøksmålet norske miljøorganisasjoner har anlagt mot staten, viser at oljedepartementets byråkrater har gitt beskjed til Oljedirektoratet om å passe på at «Barentshavet sørøst ikke snakkes ned», og at ny informasjon om mulig sviktende lønnsomhet bør holdes unna Stortinget. Slik motarbeides efektivt alle tilløp til endring i det norske oljeregimet..
Men å tro at vi som verdens 7. største eksportør av CO2 kan fortsette som før bare vi reduserer utslippene fra produksjonen, er i beste fall å håpe på at verden ikke klarer å nå globale klimamål. Bakteppet tegnes best i FNs siste rapport om klodens tilstand, som etterlyser en koordinert tilnærming til avvikling av fossil drivstoffproduksjon over hele verden.
Generalsekretær António Guterres sa i forbindelse med lansering av rapporten i forrige uke, at uten kraftfulle tiltak går vi mot en oppvarming på 3-5 grader i dette århundre og klimakatastrofe. Han brukte ord som apokalyptiske branner og flommer, og at vi som mennesker fører selvmorderisk krig mot naturen. Ord som FN ikke ville brukt for få år siden. Men kunnskapen har økt og alvoret er blitt tydeligere. Skal vi nå globale klimamål må produksjonen av fossilt drivstoff falle med 6 % årlig mellom 2020 og 2030, ifølge FN. På klimamøtet i Glasgow neste år forventes at 100 land som representerer mer enn 65 prosent av globale karbonutslipp og 70 % av verdensøkonomien, vil annonsere økte klimaambisjoner og forpliktelser om klimanøytralitet innen 2050. Ifølge FN må dette ytterligere strammes inn, noe Parisavtalen åpner for å gjøre hvert 5. år, neste gang i 2025.
Det tidligere nasjonale danske oljeselskapet DONG har skiftet navn til Ørsted, og satser nå 100 prosent fornybart. DONG var mye mindre enn Equinor som oljeselskap, men Ørsted er nå like mye verdt som Equinor på børsen. Carnegie satte nylig en prislapp på fornybarporteføljen til Equinor og priset denne til nesten 15 % av selskapsverdien – mye større enn fornybarandelen i porteføljen. En trenger ikke være analytiker for å se at framtidas økonomi ligger i det grønne skiftet. Milliardstøtte til ny leting etter olje og gass er en gave til en virksomhet under avvikling, som ikke vil gi penger tilbake i et fossilmarked som bør være borte etter 2050. FN er tydelige enn før, EU presser på for økte ambisjoner, Joe Biden vil ha med Norge på å stanse oljeleting i Arktis, Boris Johnsen melder inn større klimaambisjoner enn EU etter Brexit og satser stort på vind i Nordsjøen, der fornybarinvesteringene vil være større enn i olje og gass neste år. Det er på tide å ta disse signalene på alvor!
Inkludert i det danske vedtaket er et løfte til arbeidstakere ansatt i oljeindustrien til omstilling og utvikling av nye jobbmuligheter, inklusive støtte til alternativ økonomisk utvikling og jobbskaping i Esbjerg-området, der landets oljevirksomhet til havs er konsentrert. Danmark viser at det er politisk mulig å snu utviklingen i en bærekraftig retning. Norge bør følge Danmarks eksempel. Om vi ikke gjøre det i dag, vil vi bli tvunget til det i løpet av fem til ti år. I mellomtiden vil vi ha kastet en mengde gode penger etter dårlige prosjekter, og sakket akterut i utviklingen av en bærekraftig økonomi og arbeidsmarked for de neste generasjonene.
Danmark gjør selvsagt det rette. Norge har fremdeles for mange politikere som – hadde de hatt makta for 130 år siden – ville de pøst penger på seilskipsindustrien for å hjelpe den over kneika. Verdens mest korrupte og hensynsløse profittjegere ledet av Putin, Muhamed bin Salman, Bolsonaro og Donald, slåss med ryggen mot veggen for å forlenge en døende fossil-industri. Hvorfor i alle dager skal de få lov til det?