BKA har gjort et kvantesprang denne høsten, og mitt nyttårsløfte går til alle barn: Jeg lover vi skal holde fram i kampen for klima og miljø med fornyet styrke! sier styreleder Steinar Winther Christensen. – Vi er blitt større og skal bli mer proffe. Det betyr ikke mindre av den gode frivilligheten og entusiasmen, understreker han. Snarere tvert imot!
VI HAR INVITERT STEINAR TIL ET INTERVJU for å se framover og trekke opp noen visjoner. – Men først skal du få lov å se deg litt tilbake. Du lanserte «Prosjekt 5000» i slutten av september. For mange av oss virket det nærmest umulig. I snitt 20 nye medlemmer – hver dag i tre måneder! Men du kalte det «et være eller ikke være for BKA». Hvordan vågde du å gå så hardt ut?
– Prosjekt 5000 – ikke bare navnet – har jeg ruget på lenge. For å bli tatt seriøst som organisasjon, var dette en nødvendighet. Jeg så jo også at uten statsstøtte, og med kun noen få hardt arbeidende frivillige i administrasjonen, så var vi på et uholdbart spor. Vi måtte profesjonalisere oss rent organisatorisk. Mitt egoistiske bidrag var å ta ett år til som styreleder for å gjennomføre denne ambisjonen – med uvurderlige bidrag fra andre i landsstyret, selvsagt. Faktisk har jeg hele høsten hatt tro på at det skulle gå, og har bevisst kjørt trusselen om «være eller ikke være» – mot en organisasjon som jeg visste tålte utfordringen!
– BKA får nå økonomi til å ha ansatte og et sekretariat, som vi ikke har noe av i dag. Hva slags stillinger er det du og landsstyret satser på, som vil være særlig viktige for organisasjonen og politisk gjennomslagskraft?
– En ny administrasjon må bygges gradvis. I første omgang ansetter vi fra nyttår en person i en 20% stilling til å ta seg av alle kassereroppgaver, men som også kan gis andre oppgaver etter hvert. Så trenger vi en person med medieerfaring, det har vi også funnet. Det blir av stor betydning for vår påvirkningskraft inn mot det politiske miljøet, og nå særlig det som skal bli Klimavalg 2021-kampanjen. Det er selvfølgelig ikke meningen å erstatte frivilligheten, men tvert imot å styrke organisasjonens evne til utadrettet, politisk innsats.
– Du har sagt at neste mål er 10 000 medlemmer. Hvorfor er det så viktig at vi blir så mye større? Argumentene våre blir jo ikke bedre av den grunn? Og målet for BKA må vel egentlig være å avskaffe behovet for seg selv?
– Makt beror som alltid mye på størrelse. Derfor er det viktig at vi fortsetter å vokse. Det tror jeg også vi vil, når vi får nye og bedre muligheter til å bære fram budskapet vårt. Det er mange, mange besteforeldre der ut som er enige med oss. Med Høyesteretts nedslående dom i friskt minne, og med de politiske signalene om business as usual, tror jeg stadig flere vil se behovet for et sterkt BKA – i mange år fremover. Jeg er enig i at det burde være unødvendig, våre politikere har kjent til alvoret i de voksende klimaproblemene i mer enn 30 år, og burde ha lagt om kursen for lengst. Men slik er det altså, det trengs åpenbart enda kraftigere trøkk nedenfra.
– Vi går nå inn i et viktig valgår. Hva har BKA tenkt å gjøre i den forbindelse? Hvordan får vi klima og miljø høgt opp på dagsorden?
– Det er påfallende hvordan klima er på alles lepper, – men likevel ikke synes å gi de store utslag i velgernes partivalg eller krav til politikerne. Dette må det gjøres noe med. BKA vil ta kontakt med alle politiske partier, og stille tydelige spørsmål til politikerne. Vi må røyke ut hva de står for og så langt mulig sjekke deres troverdighet. Det er alt for mye grønt snikksnakk i norsk politikk. Man kan ikke elske både klima og olje. Alle skjønner egentlig dét. Og selv om vi er en tverrpolitisk organisasjon, skal vi ikke være redde for å gå i strupen på f.eks. AP og Høyre. Ikke frykte for å miste medlemmer, men stole på at våre folk skjønner hva som er viktig, og setter pris på at klimasinkene blir utfordret og avslørt.
– De siste åra har vært sterkt prega av klimasøksmålet, der BKA har vært partshjelper for NU og Greenpeace. Men nå har Høyesterett talt: Hvordan oljepolitikken skal se ut, er ikke en sak for domstolene. Du er selv advokat, og mange lurer vel på hvordan denne saken ser ut framover? Er løpet endelig kjørt for det juridiske sporet?
– Klimasøksmålet opp mot § 112 i Grunnloven har avslørt nærheten mellom stat og domstoler og skadet domstolenes legitimitet og evne til beskyttelse av sine borgere. Det er ikke bra. Særlig ille var det at to samfunnsbevisste dommere ble inhabilisert og utelatt. Jeg opplever at den tredje statsmakt har abdisert. Likevel mener jeg klimasøksmålet har vært riktig å reise og delta i. Søksmålet har virkelig satt fokus på klimakampen. Men nå vet vi at våre domstoler skal vi ikke kaste bort mer tid og krefter på. Det eneste mulige juridiske spor som gjenstår er klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. EMD står over norsk Høyesterett. Jeg tror en klage her vil slippe inn til realitetsbehandling. Og med EUs nye klimaambisjoner vil det være interessant å se verdien av Den europeiske menneskerettskonvensjonen, opp mot interessene til Vest-Europas største oljenasjon.
– Til slutt: Et godt, gammeldags nyttårsløfte – har du dét på vegne av Besteforeldreaksjonen? Eller skal vi si «Nye Besteforeldreaksjonen»?
– Mitt nyttårsløfte: Min kamp for mine egne barn, barnebarn og alle barns klima- og miljøfremtid lover jeg å fortsette. Dette gir virkelig mening nå på tampen av et rikt og godt liv. Jeg vil gi mitt lille bidrag til at min generasjons ettermæle skal kunne stå seg når mine etterkommere i mitt etterliv spør seg: Hva gjorde bestefar?
Foto: Anine Dedekam Moldskred
Kloke og inspirerende ord! 💪🧡
JA.. helt enig med Ellen Sofie Skogland. Steinar har vyer og ambisjoner for BKA – og er i tillegg uredd og har kunnskap og kompetanse på flere felt. Dette har gitt uttelling i vervekampanjen og jeg merker også at BKA er blitt mye mer synlig i det offentlige rom gjennom 2020 – selv om jeg føler at det her i nord er langt igjen. Det er utrolig mange flinke «ståpå» folk i BKA – og med kommende støtte fra Staten skal vi jobbe jamt og trutt mot en bedre verden for kommende generasjoner.
Flott tale, Steinar!
Jeg hadde ønsket deg en utkomst tilsvarende Urgenda dommen i Nederland for et år siden. Den var diametralt motsatt dommen ved det norske Høyesterett.
Men du og jeg vet at vi har moralsk rett, slik prof. Hans Petter Graver antyder i sitt slutt kommentar. «Når domstolene abdiserer, er spørsmålet overlatt til historiens dom. Den kjenner vi ikke. Den kan bli streng.»
Nyttårsambisjonene er
å doble antall medlemmer i BKA
å redusere utslippene av drivhusgasser like mye som i 2020. Denne gang uten korona-hjelp
Utmerket sammenfatning av Steinar ved nyttårsskiftet. BKA er en «kampsaksorganisasjon», hvor både størrelse og en mer profesjonalisert og ressurssterk organisasjon vil være avgjørende for å vinne en så bred allmenn støtte som mulig, for derfra å kunne flytta fram sin posisjon som klimapolitisk påvirkningsorganisasjon. Jeg deler hans tolkning av dommen i Høyesterett. I sammenhengen kan vi notere oss at en gruppe unge portugisere mener norske utslipp truer deres liv og helse, og har tatt saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), som har godkjent den. Norge må derfor svare for seg i domstolen. Mere om søksmålet på lenken:
https://www.nrk.no/norge/norge-ma-svare-menneskerettighetsdomstol-om-klimasoksmal-1.15268469
Idet det nye året stiger fram: Noe av det viktigste tror jeg kan gjøres i nærmiljøet, i forhold til klimakampen. Få mennesker til å føle eierskap til egen forurensing. Man må begynne i det små, med våre barn og barnebarn for å oppnå en varig forandring/effekt. Organisasjonen bør ikke bli for stor og «fremmedgjørende» i forhold til sin grunnleggende hensikt.
Jeg har nettopp blitt nytt medlem. Har kildesortert siden slutten av 70-årene og siden brukt vaskemidler uten kunstige tensider. Har også drevet økologisk daglivarebutikk og spiser stort sett vegetarisk. Interesserer meg for klima og hører mye på klimainnlegg på P2, men…. har funnet ut at klima er en meget kompleks sak. Ser vi bare blindt på olje, bil og vedfyring ? NRK dokumentarer og andre forskningspublikasjoner har vist hva avfall fra kjemiske fabrikker rundt om i verden kan føre til. Teflonbelegg i stekepanner, medisin produksjons avfall og hva som går videre ned i WC via vår avføring og som gjør sjødyr forplantningsudyktige, plantevernmidler som dreper polynerings insekter osv. Atomavfall, som på grunn av sin halveringstid må lagres dypt nede i gruver i tusner av år ! NRK viste onsdag 6.1.21. kl 20 den første episode av fem om storstilt sløsing. Den handlet om vraking av nyere stats subsidierte el-biler. Senere i serien kommer «kles sjokk», «møbelsjokk», «elektrosjokk» osv. Men vi bedriver storstilt sølsing på mange andre områder også. f.eks. matkasting. Det er mye å ta tak i utenom oljen, bilen og vedfyring ! Hvorfor stenges vannturbinene når strømmen blir for billig til å produsere ? Vannet sendes fra magasinene direkte ut i sjøen ! Kunne vel ha erstattet noe atom, kull, gass og olje forbruk på kontinentet ? Hvorfor spises det så mye kjøtt når vi vet…. Hvorfor bruker vi ikke mer såper, vaskepulver, uten kunstige tensider når vi vet at vannet og mikrolivet i sjøen blir ødelagt ? Hvorfor bruker vi så mye LED-lys utendørs når vi vet at store mengder nyttige insekter dør av dette blå lys. ref P2 forskerinterview 6.1. Klima er komplekst og det er lett å gå bare etter en sektor, men man skal heller ikke følge i helene på «Pål Pått» som ville ha Kambodja tilbake til steinalderen ! Han var vel kanskje en ultra skylappet tankeløs klimaaksjonist. Men hvordan får vi oppdratt våre barn og barnebarn til mindre skjermbruk, mindre alkohol, mindre sminke, mindre merkeklær, mindre rusmidler, mindre sløsing, mindre avfall ? De må også være med på å redde sin egen fremtid, og det er kanskje også vår jobb å bevistgjøre dem dette ?
Etter nyttårsaftens fyrverkeri 2018/19 hvor jeg som gjest sto på en altan på Nesoddtangen og så Oslo bli lagt i et tykt smogglag av tungmetaller, forsøkte jeg i ett år å påvirke MDGs kommunepolitiker og hjemstedlige kommunale til å ta opp temaet i sine fora. Mitt alternative forslag var droneshow og 3-dimensjonale lasershow som man kan se mengder av på YouTube fra Kina. Forurensningen disse nyttårsaftener er masiv, både som lyd, lys og kjemisk for natur, mennesker og dyr. Men forslaget ble «sabla» ned i kommentarfeltene. Folk vil ha «circus» ! Kineserne får betalt for den skitten de sender hit, og bruker alternativer selv. Utslippet av bly, kadmium, kvikksølv og andre tungmetaller sees det igjennom fingrene med av de styrende myndigheter. I veitrafikken arbeides det med reduksjon av trafikkskader, men hva med brann, øyeskader og luftveis problemer nyttårsaften, når det finnes gode alternativer ? Det er nok å ta tak i !
European Green Deal. Litt å tenke på ! https://www.e-pages.dk/dagogtid/753/article/1211756/4/1/render/?token=660dfbdea24cdd39575ccb54decd5865&vl_platform=ios&vl_app_id=no.dagogtid.ereader&vl_app_version=3.0.8&fbclid=IwAR1AxbcuTjewG-UHqk6zQP4sh5mF8BsTOCNgq4joVjA8kEh-tYRo9kK8mGM