Nødvendig nasjonalisme?

BKA ønsker å påvirke stortingsvalget 2021. Vi blander oss ikke inn i valg i andre land. Vi gleder oss når norske idrettsutøvere eller kulturpersoner gjør det godt. Vi feirer 17. mai, dagen som samler hele folket. – Og dette er den «nasjonalisme» som forfatteren Anatol Lieven mener er nødvendig, hvis vi skal løse den internasjonale klima- og naturkrisen.

Kom igjen, Norge!
av Ivan George Chetwynd

«Grunnproblemet (når vi skal løse krisen) er mangelen på motivasjon og mobilisering hos eliten i hele verden og stemmeberettigede i Vesten», skriver Lieven i sin nye bok «Climate Change and the Nation State». Greta Thunberg, Fridays for Future og Extinction Rebellion er viktige – for å vekke oppmerksomhet. Men «verken slike bevegelser, internasjonale NGO-er eller the international community kan utrette noe alene. Målet deres er å overtale og presse stater til å handle …»

Hvis den internasjonale krisen skal løses, nytter det ikke med en tilnærming som søker å minske de enkelte statenes rolle. På den annen side nytter det heller ikke med identitetspolitiske tilhørigheter som prioriteres høyere enn nasjonal tilhørighet. Lieven siterer et aktuelt prinsipp som kunne gjelde i alle land med flere etniske grupper og religioner:

«Ingen har rett til å sette sine etniske eller religiøse interesser foran landets lover. Samtidig må nasjonale lover ta hensyn til de spesielle karakteristikker av ulike etniske og religiøse grupper.»
– Sitatet gjelder Russland, og er formulert av Vladimir Putin.

En realistisk tilnærming
Når Lieven fremsnakker nasjonalstaten gjør han det ikke fordi han mangler erfaring med andre land enn sitt eget. Tvert imot. Han har blant annet vært korrespondent i Afghanistan og Pakistan for Financial Times og har dekket USSR (inkl. Tsjetsjenia-krigen) og revolusjonene i Tsjekkoslovakia og Romania for The Times. Han har erfaring fra failed states, der nasjonal tilhørighet er svekket. Han er nå professor i internasjonale forhold i Georgetown University, med base i Qatar. Det spesielle med hans «realist case» er at han tar utgangspunkt i det som virkelig skjer rundt om i verden, ikke i noen ideologi.

Her er friske analyser av flere aktuelle spørsmål. (Alle oversettelser er mine. Mens jeg leste boken laget jeg blyantstreker i margen ved spesielt interessante innsikter og treffende formuleringer. Det er veldig mange sider i boken med blyantstreker.)

Om nasjonal sikkerhet slår Lieven fast at «stormaktenes langsiktige interesser er mer alvorlig truet av klimaendringer enn av hverandre». «Hvis de vitenskapelige prognoser om klimaendringer er riktige, om hundre år vil det som dagens sikkerhets- og økonomiske aktører prioriterer virke ikke bare uansvarlig, men latterlig.»

Problemer med vannforsyning er kanskje fremtidens største trussel mot nasjonal og internasjonal stabilitet. Her er Asia mest utsatt idet temperaturøkning får breene i Himalaya til å minske. I Kina, for eksempel, kan «tifold millioner som flykter fra tørke i innlandet møte tifold millioner som flykter fra den oversvømte kysten».

Migrasjon kommer nemlig til å vokse på grunn av klimaendringer. Flyktningproblemer kan ikke løses med verken vidåpne eller hermetisk lukkede grenser. Og motstand mot innvandring blant de arbeidende fattige «er ofte basert på rasjonelle økonomiske beregninger, ikke blind xenofobi. Men de fleste liberale, sosialdemokrater og Greens har ofte reagert ved i grunnen å fortelle de som stemmer for populistiske partier hvilke sjåvinistiske idioter de er. Så lurer de på hvorfor de mister stemmer hos den tidligere arbeiderklassen.»

Migranter må jo integreres, og for mye innvandring kombinert med kulturelle forskjeller og klimaendring kan føre til dype kløfter i vestlige samfunn og kan svekke demokratiet. Når det gjelder hudfarge, har en amerikansk kvinnelig politiker løsningen: «Everybody just gotta keep xxxxin’ everybody ‘til they’re all the same color.»

Kunstig intelligens er en annen trussel mot nasjonalt samhold. Det er ikke bare de ufaglærtes jobber som forsvinner når maskinene gjør stadig nye inntog. Og arbeidsløse universitets-utdannede er «de farligste politiske aktører i moderne historie».

Opplyst nasjonalisme
Nasjonalt samhold er livsviktig for demokratiets og sivilisasjonens fremtid. Men det kan ikke være et innadvendt samhold som bare tjener de kortsiktige interessene til nasjonens nåværende borgere. Hvis ikke nasjonene samarbeider for å løse klimakrisen, er det ingen nasjoner som vil overleve! Og «nasjonalismen er kanskje den eneste kraft (bortsett fra direkte personlige bekymring for egne barn og barnebarn) som kan overvinne en av de største hindringer for reell handling: at den krever offer fra denne generasjon på vegne av kommende generasjoner.» Lieven forfekter en nasjonalisme som er «…en pakt mellom de døde, de levende og de som ennå ikke er født – en holdning som ligner på valgspråket, ‘Vi har ikke fått jorden fra våre fedre, vi har lånt den av våre barn’.»

Den minst aktuelle del av boken er nok Lievens oppskrift for hvordan Demokratene skal få gjennomført sin Green New Deal – men bare fordi de politiske forhold i USA er så innfløkte og volatile. Men grønn forandring er nødvendig overalt, og den krever «en overveldende tilslutning fra befolkningen som kan motstå mange års propaganda fra fossil-industrien» og andre. Da må vi ta utgangspunkt i en jordnær, realistisk virkelighetsoppfattelse. Vi må «finne de riktige knapper å trykke på, og de riktige personer, eller budbringere, til å trykke på dem.» Denne boken kan hjelpe oss å finne disse knappene.

Anatol Lieven. Climate Change and the National State. The Realist Case. (Penguin 2020).

P.S. Én ting som jeg ikke helt forstår ved boken, er omslagsbildet. Det skaper ikke noen umiddelbare assosiasjoner hos meg til verken klimaendring eller nasjonalstaten. Amerikanere vil kjenne igjen plakaten fra 1943 med teksten «We can do it!», en feminist ikon, men opprinnelig laget av ledelsen hos bedriften Westinghouse Electric for å oppfordre kvinner til bedre arbeidsmoral og for å avverge uro og streiker. Det er kanskje ekkoet fra verdenskrigen som gjelder. We can do it too! Vi kan klare å løse klimakrisen, hvis hver nasjon er samlet som den var under krigen!