Staten vant, men klimasøksmålets politiske virkninger vil merkes hver gang olje og klima berøres, skriver redaktør Anders Bjartnes i Energi og Klima, i en kommentar til dommen i Høyesterett. – Det er Stortinget som avgjør hvordan oljepolitikken skal se ut, ikke domstolene. Sånn har det vært, og sånn vil det bli. Likevel vil debatten aldri bli som før.
Fra Anders Bjartnes kommentar til klimadommen
Koblingen mellom klima og olje har kommet for å bli. Å ha utslippseksport som forretningsmodell vil bli stadig mer krevende. Det vil både nåværende og kommende storting måtte ta innover seg – og her har klimasøksmålet – tross nederlaget i Høyesterett – bidratt til å forme den politiske utviklingen.
Det norske klimasøksmålet er en av mange brikker i et stort puslespill som bidrar til å sette søkelys på ansvaret store fossileksportører har, og på klimarisiko knyttet til oljeaktivitet. Det globale opinionspresset overfor oljeland er økende og vil ikke avta. Klimatrusselen går ikke over. Å ville verne urørte områder for oljevirksomhet – å la olja ligge – er ikke lenger forbehold aktivister.
Presset mot oljeland vil i økende grad prege debatten om olje og klima i Norge, og også forme omgivelsene når beslutninger tas i oljeselskaper og i finansinstitusjoner.
I denne sammenhengen er dissensen fra dommer Webster svært interessant, nettopp fordi den knytter utredning av klimakonsekvenser til utslipp også utenfor Norges grenser, altså når oljen og gassen brennes.
Å ta innholdet i Websters dissens til Stortinget som et dok 8-forslag bør være en smal sak for MDG eller SV å gjøre, ved å stille krav om at det skal gjøres utredninger om globale klimavirkninger av forbrenningsutslippene hver gang et nytt oljefelt åpnes. Det er vanskelig å se for seg at Høyre og Ap ville motsette seg et slikt forslag.
Dette er betimelige kommentarer. Og dommer Websters dissens med støtte fra 3 andre dommere har et fremtidsrettet perspektiv ut over den høyrepolitikk som er å lese i dommens flertall.
Takk til Anders Bjartnes som gir gårsdagens dom i Høyesterett et positivt og utvidet perspektiv. BKA må arbeide for å få et politisk flertall i Stortinget som nettopp ser koplingen mellom klima og olje, slik Bjartnes påpeker. Det står vi klare til i 2021, ikke sant, folkens?
Jeg trodde i min naivitet at Høyesterett med sin kunnskap og erfaring var en instans som gjennom sine domsavsigelser også skal speile tidsånden og situasjonen i samfunnet. Her tok jeg helt feil. Makan til gammeldags, konservativ og høyrevridd forsamling skal en lete lenge etter.
Jeg er nærmes i sjokk etter å ha fulgt med på Høgetvedt Bergs redegjørelse for dommen.Tolkningen av rettskildene er uten unntak i tråd med statens syn – samtidig som de unnlater å ta stilling til noe av det viktigste i søksmålet; nemlig fremtidige generasjoners livsvilkår og forvaltningen av disse. Jeg føler at vi med denne trangsynte dommen har bevega oss bakover i tid – hvor miljøproblemer og klimaendringer ikke eksisterte. Jeg mener at det er grunnlag for å så tvil om den helhetlige kompetansen er ivaretatt i høyesterett. Domsavsigelsen virket veldig lukket – nesten som en bestilling – som om de tilhører den samme bobla som Stortinget og Regjeringen representerer.
Det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan utvelgelsen til Høyesterettsrepresentantene foregår. To av Høyesteretts medlemmer ble erklært inhabile da klimasøksmålet skulle avgjøres. Det vi nå har opplevd mht. Høyesterett tilsier at samtlige representanter burde få sin habilitet sjekket…
Jeg synes særlig at den ignorante holdningen høyesterett viser i forhold til barn og unges fremtid og livsvilkår er skremmende. De har dømt på en måte som er totalt i utakt med de katastrofale miljø og klimautfordringer vi alle kjenner til. Kan Høyesterett virkelig slippe unna med dette?