Høyesterett på glattisen

Miljørettsekspert Inge Lorange Backer går i en artikkel i Aftenposten ut mot inhabiliseringen av to dommere fra Høyesteretts behandling av klimasøksmålet. Han mener vedtaket kan rokke ved legitimiteten til dommen som retten skal avsi. – «Utnevningene til dommer i Høyesterett skal sikre bredde i innsikt og erfaring. Det er denne bredden som Høyesterett selv bryter ned.»

Grl § 112 en milepel
Inge Lorange Backer er en foregangsmann innen miljøretten, og spilte en viktig rolle da Grunnlovens miljøparagraf ble vedtatt 25. mai 1992. – Det var en milepel som bekreftet en vilje til å ta på alvor Brundtland-kommisjonens rapport om «Vår felles framtid», sa han i en samtale med oss for noen år siden.

Backer stilte seg den gang mer tvilende til å bruke Grunnloven til å reise sak mot myndighetene om oljeleting. – Jeg tror nok det er lettere å reise et slikt søksmål i dag, sier han. Tiden har på sett og viss arbeidet for miljøorganisasjonene. Men jeg har fortsatt mest tro på Grl. § 112 som krav til saksbehandling og beslutningsgrunnlag. Det skal bli interessant å se hvilken betydning det tilbakeholdte notatet fra Oljedirektoratet vil få i den sammenheng.

Fra kronikk i Aftenposten 10. november

Dommer Hilde Indreberg ble enstemmig ansett inhabil fordi hun deltok i Lønningutvalget, som forberedte grunnlovsreformen av 2014. Der var hun med på å foreslå den nye paragraf 112 og drøfte den rettslige betydningen av grunnlovens miljøvernparagraf.

Dommer Ragnhild Noer ble kjent inhabil under dissens (10-5). Flertallet la avgjørende vekt på hennes rolle i Den internasjonale naturvernunion (IUCN). Det er en faglig preget internasjonal organisasjon der både stater og organisasjoner er med, også Klima- og miljødepartementet.

Organisasjon er ikke person
Her er Høyesterett ute av takt med sin egen praksis. En dommer blir ikke inhabil ved å uttale seg om faglige spørsmål, så lenge uttalelsene ikke er fremsatt i forbindelse med den aktuelle rettssaken.

Ved å identifisere dommer Noer med IUCNs dokumenter uten et konkret grunnlag for det, bidrar flertallet til å underkjenne en dommers evne til å ta standpunkt etter prosedyren i saken, uten å la seg binde av sine mulige tidligere oppfatninger. Det er en grunnleggende egenskap ved dommerrollen, som flertallet nå undergraver.

Ser man samlet på Høyesteretts habilitetsvurdering, får nok noen et inntrykk av at man ensidig har sett på tilknytningen til miljøspørsmål som grunnlag for inhabilitet. Det nevnes ikke at førstvoterende i habilitetskjennelsen, dommer Borgar Høgetveit Berg, er fetter til Høyres parlamentariske leder Trond Helleland, som jo kan sies å ha en naturlig interesse i at staten vinner frem i klimasaken.

Like lite som en mulig klimafornekter blant Høyesteretts dommere bør anses inhabil i klimasøksmålet, bør det gjøre Høgetveit Berg inhabil. Tvert om kan dette illustrere en bredde som det er viktig at Høyesterett beholder i plenum.