Sjuende og siste dag i Høyesterett har vist en enorm avstand mellom partene, sier Steinar W. Christensen. – De står lysår fra hverandre. Mens Regjeringsadvokaten har prøvd å minimalisere det hele til prøvingen av et enkelt og korrekt behandlet forvaltningsvedtak, har våre advokater løftet klimaspørsmålet fram som den eksistensielle utfordringen det er. Retten må nå vise det motet våre politikere ikke har.
En dom barnebarna kan være stolte av?
Steinar Winther Christensen, leder BKA
På klimasøksmålets siste dag videreutviklet Regjeringsadvokaten hvorfor det aktuelle lisensvedtak og dets påståtte klimavirkninger overhodet ikke er beskyttet av verken Gunnlovens § 112 eller EMK og at de faktiske forhold derfor ikke engang lar seg prøve mot dette regelverk. Skulle retten komme til noe annet ville det være en radikal og utvidet rettsanvendelse som han advarte Høyesterett mot. Subsidiært hevdet han at vedtaket i seg selv ikke viste noen form for klima- eller miljøskader, at det ikke fantes noen relevant tålegrense som var aktuell, heller ingen tålegrense satt av FNs klimapanel. I den grad noen tålegrense for klimagassutslipp fantes ble dette for Norges del ivaretatt via bl.a. vår tilslutning til EUs klimakvotesystem og norsk klimalovgivning. Han erkjente alvoret i klima-situasjonen, men at klima krever andre rettslige mekanismer enn rene miljørettigheter. Han nedla så påstand om at anken måtte forkastes, men la ikke (slett ikke uventet) ned påstand om saksomkostninger.
Deretter var hovedinnleggene over og advokat Cathrine Hambro startet sin replikk til statens innlegg. Hun spurte retorisk hvordan det vil se ut mht klima i år 2025, 2030, 2040 osv. om vi ikke setter i gang nå. Hun svarte selv og viste til isbreene som da var halvert, om mer ras og flom etc. Hun minnet om at verdens øyne i denne sak håpefullt er vendt mot Norge og en verden som ikke forstår det norske paradoks (best på klima og samtidig så hissig på mer petroleum). Hun understreket feilen i det påståtte skille mellom klima og miljø som Regjeringsadvokaten prøver å konstruere. Hun sa vår tolkning av § 112 ikke er radikal slik staten hevder, mens statens tolkning er både spekulativ og illojal mot grunnlovens formål. Hun siterte Sigbjørn Obstfelders «Jeg ser, jeg ser, det er så underlig …» – Hun avsluttet en knallgod replikk med en modig og uvant appell til Høyesteretts dommere hvor hun ba dem avsi en dom deres barnebarn vil være stolte av.
Jeg har jo fulgt saken hver dag gjennom tre instanser og er klar på at saken nå er prosedert av advokatene Hambro og Feinberg enda bedre enn tidligere. Det ble ved avslutningen ikke sagt når dom vil foreligge,- trolig først opp mot jul. Uansett utfall venter jeg en dissens.
Jeg er redd det viktigste slaget sto da regjeringsadvokat Sejersted fikk ekskludert dommere som var mest kunnskapsrike og hadde innsikt i arbeidet med §112 ut fra tidligere utredningsarbeid. I en grad dommerne konferer om saken seg imellom er det fare for at den blir tatt på et nivå der pengeinntekter fra sokkelen får en hovedplass, og der de langsiktige virkninger av klimakrisa ikke engang sees med økonomiske briller . Kostnadene som fortsatt fossilproduksjon og forbrenning fører med seg for etterslekta er knapt mulig å beregne, men har nok helt andre dimensjoner enn det som dreier seg om produksjon og salg av norsk olje fra sokkelen de nærmeste decenniene.
Det har vært interessant og nesten nervepirrende å følge med på rettsaken. Har sittet og stått ved PCn i 7 hele dager og fulgt våre dyktige advokater og regjeringsadvokaten på tett hold. Det er å håpe at dommerne har det motet som kreves nå – at de forstår selve saken – viktigheten av å dømme i pakt med den tiden vi lever i. Å oppleve Regjeringsadvokaten i retten i fri dressur er en prøvelse. Det er utrolig hva han kan få seg til å si – og argumentasjonen vitner om en snever og kunnskapsløs holdning til det saken dreier seg om. Riktignok skal han forsvare statens syn og åpningen av Barentshavet Sørøst – men han predikerer innenfor en snever ramme. Som Steinar kommer inn på – så nevner han aldri det faktum at det i § 112 dreier seg om fremtidige generasjoner. Natur og økologi er også tema som det hoppes bukk over. Nok en gang takk til Steinar som gjennom hele rettsaken har holdt oss oppdatert og summert dagens hendelser i retten for oss.
Det blir spennende å se hvordan Høyesterett vil dømme i århundrets viktigste rettsak.
Tusen takk for innsatsen til Steinar og alle andre som har jobba fram søksmålet! Imponerande og veldig kvalifisert innsats over lang tid og ikkje minst, stort tolmod. Vi ventar i spenning på dommen!
Takk for utmerket rapportering, Steinar! Jeg har ikke hatt anledning til å følge rettssaken, så dine daglige oppdateringer har vært gode å ha. Uansett utfall er inhabilitetserklæringene en type skandale som jeg trodde man til Trump for å oppleve. Ja, ja, hvis dommen ikke går vår vei kan vi i iallfall med enda bedre samvittighet fortelle barnebarna for vi dør, at «Jeg prøvde i all fall!» Gro
Takker deg Steinar for god rapportering fra Høyestrett. Om vi skulle tape saken, kan den da bringes inn for menneskerettsdomstolen i Haag?
Klimarettsaken har vært en selsom opplevelse. Sluttappellene fra fra adv Hambro og regjeringsadv Seierstedt viste hvor langt fra hverandre partene står. Tolkingen av inhabilitetsreglene, der regj.adv. klarte å fjerne 3 høyesretettsmedl som kunne være brysomme for utfallet, mens andre med andre H r medl i familie med konservative høyrefolk på Stortinget ikke var inhabile. Har uavhengigheten i dømmende, lovgivende og utøvende makt blitt uklar. Venter i spenning på dommen. Er også bekymret over sviktene natur/miljø engasjement i befolkningen i forhold til før corona. Greta Thunberg er glemt og deler av ungdommen får ikke synliggjøre sitt engasjement. Media snur kappen etter vinden.
Ja, som Alfhild fra Grenland sa, da hun spratt opp på talerstolen til slutt på BKA-Landsmøtet, i Trondheim: Er vi Besteforeldrenes klimaaksjon/BKA, så må vi selvsagt støtte de unge i kampen for deres framtid, i Greenpeace og Natur og Ungdom sitt Klimasøksmål Arktis!
Og slik ble det – på den beste måte, at vi gikk inn som Partshjelpere. Tidligere høyesterettsdommere i BKA, meldte seg og de/BKA har vært til stor støtte og hjelp, kan jeg forstå!
Husker du, Oddbjørg, hvordan jeg spratt opp på talerstolen den dagen under BKAs årsmøte i 2016, og argumenterte at det ville være helt naturlig for vår forening, på vegne av våre barn og barnebarn, å bli med som saksøkere? Og min søster Synnøve som argumenterte for det samme, på vegne av Samene som alt da slet med altfor høye temperaturer om vinteren, slik at reinsdyr ikke kan komme til maten under den forisete snøen?
Alfhild og vi fikk medhold fra forsamlingen, og BKA skulle ha blitt medsaksøkere, om ikke praktiske problemer hadde forhindret det. Jeg hadde helst sett at Besteforeldrene hadde vært med hele veien for å vise andre hva som er viktig i dette livet.