Besteforeldrene er enige om målet, men ikke alltid om veien til målet. En storsatsing på CO2-fangst, i samarbeid med bl.a. sementprodusenten Norcem, er et ja til barns framtid, mener BKA Grenland og lokallagsleder Vidar Jørgensen. – Andre mener det er å begynne i feil ende. I stedet trenger vi karbonavgifter som favoriserer mer klimavennlige produkter med mindre fotavtrykk.
Vidar Jørgensens artikkel om CCS som virkemiddel i klimapolitikken, lagt ut på nettsida vår for to uker siden, har utløst en lang rekke kommentarer. Debatten ruller og går fortsatt, og her er noen av dem som har vært på banen med synspunkter både for og imot:
TOM SVERRE TOMREN:
Jeg er redd denne tekno-optimismen og satsingen på usikre prosjekt som dette, i lys av erfaringene med månelandingen på Mongstad, tar både penger og fokus bort fra den livsstilsomleggingen som vi må få til.
VIDAR JØRGENSEN:
Min umiddelbare reaksjon på dette er at vi må gjøre begge deler. Vi må ha mange tanker i hodet samtidig. Å endre livsstil er en nødvendighet, men hvordan det skal kunne skje i en overskuelig tidshorisont synes meg være et stort spørsmålstegn. Troen på ‘Langskip’ må ikke stå i veien for at også andre løsninger må søkes. Det gjelder klima, det gjelder biologisk mangfold og det gjelder vårt forbruksmønster. Ikke minst bruke alle internasjonale møtepunkter til å fremme klima- og miljøspørsmål. Stikkkord: FN (USA kan endre holdninger) og oljefondet.
Mht omstilling av livsstil lurer jeg på hvor lenge synet på el-biler som en global miljøløsning skal få feste seg. Lokalt er det selvfølgelig en stor miljømessig forbedring. Andre sider ved elbil-produksjon vet nok andre mer om en jeg, men jeg mener det verd å stille spørsmål ved dette, ved siden av så mange andre sider ved vår vestlige livsstil.
ANDERS EKELAND:
Jeg mener at Besteforeldreaksjonen for det første ikke må være ukritisk til CCS. Før man støtter CCS så må man stille seg selv følgende spørsmål:
1) Hvorfor snakkes det ikke lenger om å rense kull- og gasskraftverk? Det er jo å rense kinesiske og tyske kullkraftverk som virkelig monner? Hvor ble det av rensingen av gasskraftverket på Kårstø? Ja hvor ble det av gasskraftverket på Kårstø som vi «måtte ha»?
2) CCS er et skoleeksempel på en teknofix, dvs. at først lager vi et problem – og så bruker vi masse penger og ressurser på å løse det … Vel, kull og gass har vi gitt opp, – så nå er det sement og søppel, som ikke er å brenne fossilt brensel, som begrunner CCS. Men finnes det ikke alternativer til sement og betong? Sjølsagt – limtre, som lagrer CO2 nå og gir ny skog som lagrer mer osv. osv.
Søppel er ressurser på avveie. Alternativet til å brenne er å resirkulere. Vi er kommet veldig kort når det gjelder å resirkulere, så her kan man redusere utslippene på den eneste fornuftige måten, produsere mindre bruk og kast-varer – og mye mer varer designet for å bli resirkulert.
3) CCS er subsidier – det absolutte motsatte av at forurenser betaler. Måtte Norcem betale stadig stigende CO2-avgift, så ville sement bli faset ut der det ikke virkelig var uunnværlig. Hvis produsentene av det søppelet som blir brent måtte betale for CCS, så ville det bli produsert færre varer som genererte søppel.
Kort sagt – en langt mer kritisk holdning til CCS er nødvendig!
VIDAR JØRGENSEN:
Til A. Ekeland: Kampen – og løsningene – for å ta vare på miljøet for framtiden innebærer uunngåelig teknologisk prøving og feiling. Og penger. Ja, ressursbruken på f.eks. CCS er enorm. At ‘problemet menneskeskapte klimaendringer’ har oppstått før diskusjonene om de riktige løsningene, ligger kanskje i sakens natur, Ekeland?
Virkeligheten er nå engang slik at markedsøkonomi og nyliberalisme har fått ture fram på miljøets bekostning i årtier, i hele min generasjon og lenger. Nå er det ingen vei utenom at myndighetene må søke å styre og påvirke veien videre. Vi kan like subsidier eller ikke, men i miljøets tjeneste er det fornuftige subsidier (skattepenger, om vi vil) som kan framkalle løsninger. Så kan også avgifter brukes for å redusere vårt (over-)forbruk av ressurser, inkludert unødvendig bilbruk. Vi har vel felles interesser her?
SVEIN EGGEN:
Vidar har svart godt på de kommentarer som har kommet til innlegget om CCS. Jeg har bare lyst til å føye til noen momenter.
Det hevdes at CO2-fangst er ukjent / umoden teknologi. Dette er ikke riktig – man har fanget CO2 fra røykgasser siden før krigen, – men da for å skaffe CO2 til matvareindustri, øl m.m. Den teknologi man nå skal ta i bruk, har nå vært gjennom nye uttesting og kvalifisering på de aktuelle røykgasser. Dette fører til lav risiko for at prosjektene vil feile.
Så til spørsmålet om BKAs klimapolitikk og hvilke tiltak man skal front». Utfordringen vi står overfor med å kutte utslipp til nær null i 2050 gjør at vi ikke har tid eller råd til å la noe være uprøvet. Det handler ikke om «enten eller» men «både og». Vi må ta i bruk alle de tiltak vi kan gjennomføre. Industrien står for ca 1/3 av verdens utslipp. Vi har ikke tid til å vente til all denne industrien er avviklet. Selvsagt må vi jobbe for å få ned forbruket – men dette er ikke noe som skjer over natta: inntil en «idealstat» er etablert må vi forholde oss til realiteter og kutte utslipp der det er mulig
HALLVARD BIRKELAND:
Det er åpenbart stor fare for at subsidiebaserte, ulønnsomme tekniske løsninger på klimatrusselen, blir en kjempedyr måte å la selve problemet fortsette. Altså fortsatt kull, olje og gass, og sement, mens skattebetalerne skal betale. Stigende karbon/CO2-avgift i stedet for subsidier er nødvendig. Da vil det bli noe CCS, men klimavennlige alternativer til fossil- og sementproduksjon vil vinne fram. Det blir ikke problemfritt, for de ødelegger naturen på mange måter. Men avgifter er første bud, med rettferdig fordeling. Med effektiv Klimabelønning/KAF kan Norge bli et godt eksempel for verden.