Det er duket for to viktige plenumsavgjørelser i Høyesterett i løpet av noen måneder. Begge de to sakene er reist av interesseorganisasjoner, og begge – både klimasøksmålet fra miljøorganisasjonene og Acer-søksmålet fra Nei til EU – har bakgrunn i politiske prosesser og vedtak i folkevalgte organer. – Dette er ekstraordinært, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til magasinet Rett24.
Det er bare i spesielle tilfeller at saker behandles i plenum av hele Høyesterett, i gjennomsnitt en gang annethvert år. Det betyr at saken vurderes som prinsipielt viktig.
– Det er to helt forskjellige saker, som har kommet opp uavhengig av hverandre, og det er tilfeldig at de har nådd Høyesterett på samme tid, sier Sejersted. – Men samtidig er det også interessante fellestrekk. Begge sakene er reist av interesseorganisasjoner, som søker rettslige løsninger på spørsmål som til nå ikke har vært avgjort av domstolene, men gjennom politiske prosesser. Begge sakene gjelder dessuten først og fremst norsk grunnlovsjuss, ikke tolking av EMK eller andre internasjonale traktater, som ofte har vært tema i den senere tid. Og begge sakene reiser grunnleggende spørsmål om hva Høyesteretts rolle skal være, og om forholdet mellom statsmaktene – i første rekke mellom Stortinget og domstolene.