Norge er blant de land som har reagert mest resolutt på korona-faren, med vidtgående, faglig baserte tiltak. Nå etterlyser tidligere FN-direktør Svein Tveitdal den samme handlekraft og en tilsvarende holdning til klimaproblemene, som er en større trussel, og ikke forbigående. – Det vi trenger nå er å legge føringer for statens massive bruk av midler mot en bærekraftig framtid, sier han i dette intervjuet.
Kriseforståelse
Når en kortsiktig fare truer har vi vist at vi er i stand til å mobilisere enorme ressurser for å redde liv og unngå økonomisk sammenbrudd. Mobiliseringen norske politikerne har gjennomført har vært basert på beste kunnskap fra fageksperter, og har grunnleggende støtte i befolkningen. Norge topper ifølge NRK lista over landenes evne til å overvinne kriser som den vi er inne i nå basert på forhold som politisk stabilitet, økonomisk styrke, tillit og åpenhet.
Spørsmålet er om evnen er til stede for å handle tilsvarende resolutt og kunnskapsbasert for å møte kriser som vi vet kommer, men ikke rammer oss akkurat nå?
Svein Tveitdal har vært direktør for FNs miljøprogram med ansvar for sekretariatet til Klimapanelet. De senere år har han reist land og strand rundt og holdt foredrag for norsk skoleungdom om den globale klimasituasjonen. Han har stor forståelse for at det meste nå handler om korona, men ber oss også om å ha det mer langsiktige perspektivet på plass.
– For mens pandemien vi er midt inne i er kortvarig, representerer klimakrise og tap av natur en langt større trussel, og den går ikke over. Som under finanskrisen i 2008 går nå globale utslipp av klimagasser ned, og vi ser enkelte dyre- og fuglearter blomster når de får være i fred fra oss mennesker. Men om vi etter dette vender tilbake til business-as-usual, vil de enorme ressursene vi har mobilisert ikke ha bragt oss et skritt framover. Benytter vi ikke muligheten vi har nå til å snu trenden vil klimakrise og naturtap møte oss som knyttneveslag om ikke så alt for lenge, og vil denne gangen være av eksistensiell karakter.
Vi kan hvis vi vil
Det er mange som ser de positive perspektivene koronapandemien åpner opp for. I en kommentar nå i påska skriver 12 europeiske klima- og miljøministere – herunder alle fra nordiske medlemsland – at en europeisk «Green Deal» må stå sentralt i den økonomiske gjenoppbyggingen som kommer. Tidligere generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, sier at «vi må lege planeten om vi vil lege oss selv», og at massive investeringer i grønn teknologi i løpet av neste tiåret vil gi oss flerdobbelt tilbake i netto fordeler og bidra til å restaurere vår ødelagte natur. Paven sier at koronapandemien kan være naturens respons på klimakrisen. Og mange andre kommer med tilsvarende uttalelser.
– 1,7 milliarder mennesker befinner seg nå i krisemodus og mobiliseringen vi ser av økonomiske ressurser er enestående i fredstid. Pandemien har gitt oss en unik mulighet til å videreføre denne gigantiske globale dugnaden mot å nå globale klimamål og bevaring av natur, sier Tveitdal.
Men når det gjelder å utnytte denne muligheten, er Norge så langt fra ledende – slik vi har vært når det gjelder å møte en akutt helsetrussel. Under koronaradaren, og med rekordlav oljepris i et marked som flyter over av olje, ønsker regjeringen tvert om å åpne 36 blokker for oljeleting og la staten ta nesten hele det økonomiske ansvaret. Det er det siste vi trenger akkurat nå, slik Svein Tveitdal ser det.
– Subsidiering av olje- og gass i denne situasjonen vil binde oss ytterligere til «fossilmasta». Satsing på fornybar energi og grønne løsninger i et omfang langt større enn før pandemien vil legge grunnlag for et best mulig samfunn for våre barn og barnebarn. Dette er en mulighet vi nå ikke må la gå ifra oss!
PLACE DE REPUBLIQUE, under klimatoppmøtet i Paris 2015: Svein Tveitdal har skrevet under på erklæringen fra den amerikanske grasrotorganisasjonen Moms Clean Air Force.
Ja, jeg håper også at styresmaktene vil vise den samme handlekraftige håndteringen av klimakrisa som de har vist i forhold til koronakrisa. Men lite tyder på det – når vi nå opplever at regjeringen ønsker å åpne 36 nye blokker for oljeleting når verden må stoppe krana på grunn av overproduksjon.
I forhold til koronapandemien har myndighetene basert sine handlinger på den beste faglige kunnskapen – og denne praksisen bør de videreføre når det gjelder klima og naturkrisa som på lang sikt er en enda større trussel mot menneskeheten enn covid-19. Vi går en spennende og krevende tid i møte når pandemien er over – og hvor vi sannsynligvis må mobilisere mer enn noen gang for å nå frem med vårt viktige budskap om en levelig klode for fremtidige generasjoner – basert på rettferdighet, solidaritet, frisk natur og helse.
Svein Tveitdal og mange flere fokuseres på at vi må benytte denne tiden til å starte en storstilt omstilling i samfunnet og satse på fornybar energi og grønne løsninger. Men hva innebærer egentlig dette når vi vet at svært mange av de såkalte «grønne» løsningene( særlig innen energisektoren ) vil tappe og rasere vår livgivende natur for all tid . Klimakrisen og naturkrisen må løses samtidig. Og ikke ved at løsningen på den ene forverrer den andre. Både FNs klimapanel og naturpanel understreker at vi trenger intakte og robuste økosystemer for å stanse klimaendringene. Vi må erkjenne at dagens økonomiske system må på dagsorden. Økonomisk vekst og forbruk kan ikke fortsette som før. Vi må finne nye mål for meningen med livet og hele vår eksistens. Hvordan kan vi leve gode liv…Jeg sier ikke at dette blir lett – men at det er helt nødvendig. Globaliseringen og markedsliberalismen er ikke lenger et gode…vi må endre kursen før det er for sent.
Jeg tror ikke teknologien løser alt – og hvis veksten fortsetter hjelper det lite at løsningene er såkalt «Grønne, bærekraftige og fornybare»… så lenge vi tapper jorda for ressurser som må få ligge i fred.
Økosystemet – fotosyntesen – mikrorganismene – dyrene – trærne og fjellene… ja, alt som naturen ivaretar og representerer gjør at vi mennesker kan leve. Så enkelt er det.
Denne vissheten må vi ta med oss og bygge videre på.
Verken teknologi eller » grønne arbeidsplasser» kan redde oss så lenge vi ikke er villig til å tenke nytt når det gjelder forbruk og økonomisk vekst. Og myndighetene må være i front. Det blir ikke lett – men blir vi mange nok så er det utrolig hva vi kan få til.
Uten å bryte «den økonomiske vekstspiralen» er det ikke mulig å stoppe klimaendringene. En verden basert på likeverd, utjamning, rettferdighet og solidaritet kan høres helt utopisk ut… men det er uansett den veien vi må strebe etter. . Kanskje vil koronakrisen gi oss en smakebit på denne innsikten…