Tror på seier i Høyesterett

Klimasøksmålet har gått fra å bli latterliggjort som «grunnlovsaktivisme» av regjeringsadvokaten i tingretten til å være av prinsipiell betydning i dommen fra lagmannsretten. I et innlegg i Dagsavisen forklarer lederne for organisasjonene bak søksmålet hvorfor de har anket til Høyesterett – og har tro på at det endelige utfallet kan bli et annet, og bidra til en mer bærekraftig norsk oljepolitikk.

Dagsavisen 5. mars:
I tingretten latterliggjorde regjeringsadvokaten miljøorganisasjonene for å misbruke rettssystemet. Kommentatorene i flere store aviser mente vi var med på å «amerikanisere» rettspraksisen, og Aftenpostens leder mente vi unngikk den demokratiske prosessen. I dag er det en helt annen aksept i samfunnet for at domstolene er egnet til å prøve om petroleumspolitikken er i tråd med lovverket. Det har kanskje å gjøre med at domstoler internasjonalt blir brukt stadig mer som et middel for demokratisk deltagelse, et middel som holder makthaverne ansvarlige for mangel på utslippskutt.

I 2016 saksøkte Natur og Ungdom og Greenpeace staten for tildelingen av ti nye oljelisenser i Barentshavet. Oljetillatelsene åpnet et nytt kapittel i norsk petroleumsvirksomhet. Ikke bare var dette første tildeling etter at det ble kjent at verdens påviste fossile ressurser overstiger det som kan brennes for å nå målene i Parisavtalen; det åpnet også for oljeleting rekordlangt nord og øst i Norge. Å lete etter ny olje og gass nå er å torpedere framtidige generasjoners sjanse til å vokse opp i et sunt klima. Miljøorganisasjonene og mange jurister mener at det er et klart grunnlovsbrudd å tillate leting etter mer olje og gass enn det verdens klima tåler.

Til nå har politikerne ikke klart å kutte verdens utslipp raskt nok. I Grunnloven har vi en rettighet i § 112 som skal beskytte oss dersom politikerne ikke greier å innføre tiltakene som skal til for å unngå de verste klimaendringene. Det har aldri vært viktigere at staten ikke bryter Grunnloven.

Borgarting lagmannsrett frikjente staten i januar da retten mente at utslippene fra oljetillatelsene i Arktis ikke er store nok til å regnes som brudd på Grunnloven og at staten gjør nok klimatiltak for å bøte på eventuell skade. På tross av dette, er dommen et stort skritt nærmere seier.

Lagmannsretten bekrefter at Grunnlovens miljøparagraf er en rettighet som gir enhver borger rett til et levelig miljø, noe staten har argumentert sterkt imot. Dommen åpner for at alle klimautslipp må sees i lys av verdens samlede karbonbudsjett, og at dette legger begrensninger på hvor mye klimagassutslipp Norge kan bidra til.

Det viktigste er likevel at lagmannsretten slår fast at Norge har ansvar for utslipp fra norskprodusert olje som forbrennes i andre land. Dette er helt sentralt, når vi vet at utslippene fra norsk olje i utlandet er ti ganger høyere enn hele Norges nasjonale utslipp. Dette gjør det vanskeligere å argumentere for at oljetildelingene ikke gir stor nok miljøskade til å overgå terskelen i § 112.

Basert på klimaskaden av norsk petroleumspolitikk, burde lagmannsretten ha kjent letetillatelsene ugyldige. Vi har stor tro på at Høyesterett kommer til en annen konklusjon enn lagmannsretten. Men selv om dommen fra lagmannsretten skulle bli stående i Høyesterett, er den et tydelig signal til staten om at den nåværende oljepolitikken ikke er bærekraftig.