Så lenge store deler av verden står på bremsene, virksomheter stenges ned og flyene settes på bakken, vil også klimagassutslippene gå ned. I Kina har det vært 25 prosent nedgang, sies det. Spørsmålet er om de på nytt vil stige og alt være tilbake ved det gamle når dette en gang er over? Eller kan korona-krisa få mer varig betydning, med viktige endringer for økonomi, kommunikasjon og livsstil?
En ny tid etter krisa?
Til manges overraskelse er til og med Det internasjonale energibyrået (IEA) bekymret for at land og myndigheter skal bli for ensidig opptatt av å få hjulene i sving. «Når regjeringer reagerer på disse krisene (koronavirus og uro i globale markeder), må de ikke miste av syne en viktig utfordring i vår tid, som er omlegging til ren energi», skriver IEA-direktør Fatih Barol.
Mens andre spør seg om business-as-usual i det hele tatt lar seg gjenopplive og videreføre etter en krise som denne? Vil vi om 12 eller 18 måneder igjen sitte sorgløse i fullstappa fly på jakt etter nye opplevelser verden rundt – eller virker ikke det så fristende lenger? Vil den bratte læringskurven mange nå er inne i med elektronisk kommunikasjon, gi oss en varig lekse om at det er mulig å roe ned vår heseblesende livsstil?
Krisen kan gi en anledning til å velge det langsommere livet der det er andre verdier enn arbeid og forbruk som er avgjørende, den nedskalerte økonomien der norske biffspisere ikke lenger trenger å være ansvarlige for at Amazonas blir hugget ned, og den nedkjølte verden der børsspekulanter og allerede meningsløst rike mennesker ikke lenger får anledning til å profittere på naturødeleggelser og sosial ulikhet. Fra Thomas Hylland Eriksen: Når støvet har lagt seg
Krisas kilde er oss?
I tillegg kommer den gryende erkjennelse av at pandemier av dette slaget er mer menneskeskapte enn vi liker å tro. Klimakrise, naturkrise og helsekrise kan vise seg å henge sammen og være sider ved samme sak, der kjernen er en verdensomspennende ødeleggelse av økosystemer.
Konsekvensen av dette er at de ville dyra ikke lenger har noen skog eller jungel å gjemme seg i. De kommer derfor nærmere og nærmere oss mennesker. Og deres virus hopper over på oss. Dette kalles «spillover» på fagspråket. – Det er helt klart en sammenheng mellom kontakt med ville dyr og korona, sier Dag O. Hessen, professor i biologi. Fra nrk.no: Viruset kan være framprovosert av mennesker
(Vi kan bare får kontroll på dette) dersom vår vilje til å endre politikk er minst like stor som vår vilje til å ødelegge natur og dyreliv. I siste instans er det ikke noe mysterium hvilket dyr pandemiene kommer fra. Det er ingen skjellpansret pangolin eller pelskledd flaggermus. Det er bestander av varmblodige primater: Den virkelige kilden er oss. Fra Le Monde Diplomatique: Koronavirusets kilde
Interessant og tankevekkende artikkel med åpenbare lenker og underbyggende artikler – anbefales!