– En del av løsningen

Er karbonfangst og -lagring (CCS) løsningen på klimaproblemet, og en ny «grønn» framtid for olje og gass? Neppe, sier direktør Jonny Hesthammer i M Vest Energy. Men det kan være en del av løsningen, mener han – forutsatt en stor offentlig og privat innsats snarest. Dessuten må avgiften på CO₂ bli høyere enn den er i dag. Ellers vil det fortsatt lønne seg å sende det fritt ut i atmosfæren.

Møte med Jonny Hesthammer, hos M Vest Energy.

Jonny Hesthammer er en litt annerledes oljedirektør. Tidligere var han professor i geologi. For en tid tilbake deltok han på et seminar i regi av Besteforeldrene og Naturvernforbundet i Bergen. Da vi traff ham for en samtale i M Vest Energys lokaler, var vi enige om å være uenige om ganske mye, ikke minst om behovet for å sette en sluttdato for norsk oljevirksomhet.

– Men FNs klimapanel tar jeg på største alvor. Det er derfor jeg er så opptatt av karbonfangst, som klimapanelet legger inn som en viktig forutsetning i sine scenarioer for en framtid der vi får klimaproblemene under kontroll.

I 2018 slapp verden ut 36,6 milliarder tonn CO₂. Til sammenlikning injiserer Equinor ca. én million tonn CO₂ ved Sleipner årlig. Det er urealistisk å bygge nok CCS-anlegg til å bli betydningsfullt med mindre kapasiteten økes voldsomt, sier Hesthammer. – Og selv da er det helt urealistisk å ta hånd om alle CO₂-utslipp fra kraftproduksjon, sementindustri og forbrenningsanlegg. Det finnes i det hele tatt ikke ett enkelt tiltak som løser problemene for oss, understreker Hesthammer.

– Men tenker man i litt andre baner, kan det likevel bli interessant. Dersom vi tar 400 eksisterende brønner på 20 eksisterende plattformer i Nordsjøen, så vil man kunne injisere 400 mill tonn CO₂ per år. Det er ca. 10 prosent av europeiske utslipp. Hvis man samtidig bygger opp fornybart og slutter å stenge kjernekraftverk, så snakker vi om et vesentlig bidrag.

– Jeg er nøktern optimist og tror det er slik vi må tenke. Det vil i så fall bli en kjempeindustri med tusener av arbeidsplasser. En betingelse er at det blir lønnsomt også for varmekraftverkene og andre aktører. Da må det ganske enkelt bli dyrere å forurense enn å lagre klimagassene på forsvarlig vis. EU må innføre en generell karbonskatt som gjør injeksjon til business. Men det er ikke sikkert at den må være veldig høy før det lønner seg, kanskje på nivå med det Norge har i dag – pluss 50 til 100 prosent, dvs. ca 1000 kr per tonn CO₂.

CCS brukes i dag av oljeindustrien til økt utvinning, ved at flytende CO₂ injiseres i grunnen og presser ut mer olje og gass. Det er dyrt, men den ekstra gevinsten forsvarer kostnaden. Skal teknikken brukes til å lagre CO₂, må også dette lønne seg. Karbonskatt og kostnader må krysse hverandre, da vil CCS kunne eskalere, mener Hesthammer.

– Problemet er at vi har dårlig tid. Det er et akutt behov, mener jeg, for at politiske myndigheter ser både problemene og mulighetene. Norge et lite land. Men vi har mye kompetanse. og kan fungere som et laboratorium for utvikling av ny teknologi. Prosjektet som er i gang i Øygarden, dit CO₂ skal fraktes fra avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo og sementfabrikken til Norcem i Brevik, for deretter å pumpes ned under havbunnen sør for Troll-feltet, er i så måte veldig lovende, og ikke minst et viktig pilotprosjekt. Myndighetene må snarest bevilge de milliardene som trengs. Det er ikke noe i veien for at vi kan bli verdensmestere på CCS!

Aktivist i Besteforeldreaksjonen, tidligere miljøforvalter Håkon Kryvi, deltok ivrig i samtalen om CCS.