Otto Mejlænder Martens døde 29. desember. Med dette har vi mistet en forkjemper for klima og miljø og livsvilkårene for våre barnebarn og framtidige generasjoner, skriver to av hans venner og kampfeller blant besteforeldrene i heimbyen Trondheim. – Otto sa alltid at «noen må ta ansvar», og så tok han det selv. Alle må gjøre sitt, og her var Otto helt på linje med ungdommens klimakamp i dag.
Otto tok initiativet til å danne lokallaget av Besteforeldrenes Klimaaksjon (BKA) i Trondheim. I 2006 kontaktet han biskop Finn Wagle og flere andre som var interesserte i klimasaken. Det første av mange møter fant sted på biskopens kontor der samtalene gikk om klimautfordringene, strategier og veien videre.
I tillegg til å være et forbilde for oss alle, var Otto en stor inspirator i mange konkrete klimasaker – både lokalt og regionalt. Han var aldri redd for å sette seg høye mål på klimaets vegne, og gikk i gang med stor overbevisning og uten bekymring for hva det ville koste av innsats. Han mente hele tiden at kunnskaper og argumenter ville nå frem og endre folks holdninger, selv om han nok ofte ble skuffet over politisk uansvarlighet.
Otto la fram sine meningene sine med autoritet på en klar og engasjerende måte – «…Det er så enkelt.. .» Han var en overbevist aksjonist og inspirerte mange av oss til å bli med. Han ville oppnå konkrete resultater, og var derfor lenge skeptisk til at BKA skulle bli en medlemsorganisasjon. Vi skulle passe på å ikke bruke tid og ressurser på administrasjon og «unyttig» organisasjonsarbeid.
Otto sa alltid at «noen må ta ansvar», og så tok han ansvar selv og gikk foran med initiativ, innsikt og organisering. Alle må gjøre sitt, og her var Otto helt på linje med ungdommens klimakamp i dag.
Som eksempel på aksjoneringen hans kan vi nevne etableringen av «Jernbanekampanjen 2017» – en sak som engasjerte ham sterkt de senere årene. Utgangspunktet hans var det meningsløse i regjeringens storstilte planer om å satse på nye motorveger over hele landet, delvis parallelt med eksisterende jernbanenett – planer med irreversible konsekvenser og med fullstendig uakseptable klimagassutslipp som resultat. Resultatet av Jernbanekampanjen var at 17 organisasjoner samarbeidet om en uttalelse til Nasjonal transportplan i tillegg til annet informasjonsarbeid om saken.
Men oppfølgingen var ikke like enkel når lufta kan gå ut av ballongen for noen, og kortsiktige saker presser på andre. Men Otto jobbet febrilsk videre med saken, både med brev, møter og avisinnlegg. I tillegg hadde han en tanke og sterkt håp få satt i gang et forskningsprosjekt som ville overbevise alle om at jernbanen måtte være ryggraden i et framtidig, klimavennlig transportsystem. Dette illustrerte han i flere sammenhenger ved å henge opp et torskeskjelett med en kraftig ryggrad fra sør til nord! Denne humoren og kreativiteten viste han også i andre sammenhenger, bl.a. når han deltok i BKAs gateorkester i Trondheim, «Rangleorkesteret», med selvlaget lurk (trøndersk rytmeinstrument).
I det siste året dukket det opp nye ideer som han ønsket respons på i diverse tekniske miljøer. Denne gang var det forslag til løsning for produksjon av miljøvennlig energi på norsk sokkel. Dette opptok han til tross for skremmende diagnoser for seg selv og flere sykehusopphold.
Vi kommer til å savne Otto som flott og levende person. Vi er takknemlige for all kunnskap og krefter han ga oss i klimasaken. Han vil alltid være forbilde og inspirasjonskilde for oss i den videre klimakampen. Fred over hans minne.
For Besteforeldrenes klimaaksjon i Trondheim, Idar Støwer og Bjørn Røe.
Rangleorkesteret på Nordre. Otto med sin kjære Åsta, som han var gift med i nær 70 år. Foto: Ola Dimmen.
Klokkeklar tanke, varmt hjerte og et aldri hvilende samfunnsengasjement – det var Otto, helt til det siste. Takk for at vi fikk lære deg å kjenne.
Nina Weidemann
Trist at engasjerte, dyktige Otto ikke er her mer. Takk for følget! Ottos devise, «Noen må ta ansvar», inspirerer oss som er igjen.
Otto kontaktet meg sist høst, og jeg har lyst til å gjengi hans kloke ord:
«Jeg tenker som så: Det som er skapt av mennesker kan også stoppes av mennesker. Det er ingen naturlov som sier at det må være sånn. Det må være mulig å vekke en opinion ut fra en vri på argumentasjonen som følger: Det er en grunnleggende erkjennelse som er underkommunisert. Nemlig at det er nivåforskjell på effekten av en samling enheter og et system som får disse enheter til å utfylle hverandre. Systemet har et mye større potensial. Overført til høyhastighets bane betyr det at det må være enkelt for godtfolk å se at et sammenhengende fysisk banesystem, med effektive tilknytningspunkter til fylkesveier og havner, er av en helt annen samfunnsverdi enn en samling banestumper. Det gjelder nå å ha kreativ fantasi og tiltak til å få blæst om saken, og som i sin tur kan vekke politikere som sitter på verdens største pengekasse.»
Vi skal jobbe videre i hans ånd ! Da trenger vi alle besteforeldre og andre som ønsker å skape en levedyktig framtid for våre etterkommere.