Equinors plan om å elektrifisere sokkelen vil isolert sett redusere norske klimagassutslipp. Men i en større sammenheng gir det ingen mening og er egentlig ren galskap, sier Carlo Aall, professor i bærekraftig utvikling ved Vestlandsforsking. Hele ideen med å bygge ut mer fornybar energi er å erstatte, ikke legge til rette for å videreføre fossil energiproduksjon, sier han. Se også hva andre forskere mener.
En sovepute
Equinor vil kutte klimagassutslippene fra norske felt med 40 prosent innen 2030, 70 prosent innen 2040 og ned mot nær null utslipp innen 2050. Hovedgrepet er elektrifisering av anleggene på sokkelen. Innen 2030 betyr det årlige kutt på over fem millioner tonn CO2, tilsvarende rundt ti prosent av Norges samla utslipp.
– Jeg har merka meg at politikere også fra miljøpartiene på Stortinget og deler av miljøbevegelsen synes at dette er et avgjørende steg i riktig retning, sier Carlo Aall. Den ellers kloke kommentatoren Kjetil B. Alstadheim sier i Dagens Næringsliv at «Slik ser det ut når klimapolitikk virker».
– Vi skal altså ofre urørt natur for å bygge ut vindkraft, som så skal levere strøm til olje- og gassplattformer slik at disse kan produsere med «null utslipp»? Dette er misbruk av høyverdig elkraft, slik jeg ser det. Denne kraften må vi reservere til å erstatte fossil energi til å drive motorer, i blant annet biler, busser, anleggsmaskiner, hurtigbåter og på sikt kanskje også fly. Vi har ingen kilowatt å spandere på å produsere mer olje og gass!
Carlo Aall er redd for at «klima-nyheter» av denne typen blir en sovepute, og gjør at flere kan villedes til å tro at klimaproblemet er på vei til å bli løst, mens sannheten er en ganske annen. – Det skulle egentlig bare mangle at olje- og gassnæringen kutter sine utslipp, men tiltak som dette blir bare meningsfulle hvis norske politikere samtidig sørger for at petroleumsnæringen bygges ned over tid. Der er vi ikke i dag; tvert om: Myndighetene deler stadig ut nye letekonsesjoner.
– Lar vi denne slags grønnvasking gå sin gang, risikerer vi en distraksjon fra det dystre faktum at klimautslippene samlet sett bare fortsetter å øke, – mens vi fortsetter å leke med ord.
Hva mener andre?
Flere av Carlo Aalls forsker-kolleger som vi har vært i kontakt med, deler hans syn. Helge Drange, professor ved Bjerknessenteret for klimaforskning og en frittalende kritiker av norsk klimapolitikk, sier at elektrifisering av sokkelen «grenser til det uforståelige». – Det kan faktisk medføre økte klimagassutslipp. Ikke for Norge, men globalt. Som jo er meningsløst!
Peter Haugan, hav-, klima- og energiforsker ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, karakteriserer nullutslipps oljeproduksjon som «verre enn klimanøytral flyplass». – Det er verre fordi energibruken øker og vi kommer til å øke mengden av olje og gass ut i markedet. Det bidrar til et grønt image for noe som vi bør ha mindre og ikke mer av.
Svein Tveitdal, tidligere FN-direktør, er noe mer tilbakeholden. – Initiativet fra Equinor er tross alt et bevis på at klimapolitikken begynner å virke. De begynner å forstå at Paris-avtalen er en trussel mot virksomheten deres. Jeg synes det blir feil å kritisere Equinor for å bidra til reduksjon av norske utslipp, – når utslippene først er der, må de stoppes. Det som derimot ikke kan aksepteres, er kravet om at dagens skatteregime fortsetter. Det er vanvittig å lete etter mer olje – som om den finnes skal forbruke enda mer høyverdig elkraft.
Hans Martin Seip, professor emeritus i miljøkjemi, minner om at det ikke er uproblematisk å øke produksjonen av elkraft. – Hvis en har tilgjengelig kapasitet, ville det kanskje ha en større klimaeffekt å eksportere den til Tyskland. Men det ville ikke slå positivt ut på den norske statistikken, og dermed ikke hjelpe Norge å oppfylle Paris-avtalen – slik dette tiltaket gjør, enten vi liker det eller ei. Det må ellers legges til at kvotehandel kompliserer bildet. Hvis vi forutsetter at systemet virker som planlagt, må kvoter slettes for at tiltaket skal ha noen effekt. Ellers vil det bare bli en tilsvarende økning i utslipp andre steder.
Kristoffer Rypdal, professor i klimadynamikk ved Universitetet i Tromsø, mener konsekvensene er avhengig av hvordan planene følges opp politisk. Man kan tenke seg at myndighetene setter som en betingelse for tildeling av CO2-kvoter at elektrifiseringen ikke skal føre til økt gasseksport. Videre må man ta i betraktning at elektrifisering av sokkelen også vil akselerere elektrifisering generelt og stimulere til fornybar innovasjon og til utbygging av mer vindkraft både på land og som flytende havvind. Når oljeutvinningen en gang stoppes vil denne kraften kunne inngå i det utslippsfrie kraftbudsjettet og redusere behovet for ny kraftutbygging på et senere stadium.
Fullstendig enig med Aall. Vi må avsløre at det som betyr noe klimamessig er forbrenningen av olje og gass, og at det er vindkraft i uberørt natur som skal betale prisen for fortsatt «full gass» i vår fossile industri.
Når statsministeren og oljeministeren mener at dette er et effektivt klimatiltak, er de nokså langt «på jordet». I det minste må forutsetninger som sletting av kvoter (ref HMS), bekostning av egen strømproduksjon som ikke går på bekostning av annen, mer effektiv bruk av elektrisitet, plan om raskest mulig nedtrapping av oljeproduksjon, og ingen ny leting etter olje inngå i pakken. Jeg ser i Washington post i dag (8.1.-20) at oljebransjen i USA kjører kampanje nå med det samme budskap som her støttet av American Petroleum Institute: Olje og gass er svar på klimaproblemet og sikrer økonomisk framgang!
Equinor (tild. Statoil) med verdens dummeste «Klimatiltak»: 50 milliarder skal bruker på å elektrifisere olje-og gassproduksjonen på norsk sokkel. Da kan vi nemlig fjerne eksosen som kommer fra gassturbinene som idag lager strøm til drifting av plattformene. Den gassen som turbinene brukte kan istedet gå i hovedgasstrømmen gjennom eksportrøret til kundene i Europa og slippe ut CO2’en der.
Altså NULL klimaeffekt globalt, men i Norges klimaregnskap kan det kuttes med 5-10 milliomer tonn ( av totalt ca 50).
Strømmen skal altså tas fra eksisterende vannkraft på land, supplert med noe hav-vindkraft. All kraften vi tar ut fra land-nettet vil bli brukt som argrument for å bygge ut mere vindkraft på land, med store ødeleggelser av natur, fugleliv, folkehelse og livskvalitet i lokalsamfunnene som blir berørt. Alle skjønner innerst inne at dette bare er tullskap,-men Parisavtalen fanger og Klima_og Miljøminister Elvestuen kan ikke annet enn å applaudere Equinor-sjefen.
Det er bare 2 ALTERNATIVER for å redusere CO2 avtrykket fra vår Olje/gass-produskjon: A) Å redusere produksjonen, eller b) å styre gassen vår inn i prosjekter der den erstatter den mye mer forurensende kullkraften.
Det er ikke vanskelig å se at Equinors planer er designet for å pynte på Norges offisielle utslippsregnskap og at de er god butikk for Equinor. Ikke minst gjelder dette Enova-støtten til flytende vindmøller, som gir selskapet statsstøtte til fjerning av utslipp som det i neste omgang får ekstra betalt for ved salg av utslippskvoter. I verste fall kan dette føre til økte utslipp ved at gass som ikke blir brukt til energiproduksjon på plattformene blir eksportert og dermed bidrar til økte utslipp, og at verdifull fornybar kraft, som ellers kunne bli eksportert og bidratt til reduserte utslipp i Europa, blir (mis-)brukt til dette formålet.
Men dette tilsynelatende vanntette resonnementet hviler på to tvilsomme forutsetninger:
1. Gassen som unngår forbrenning på plattformene vil bli utvunnet og eksportert i tillegg til det kvantumet som ellers eksporteres, og de globale utslippene vil dermed øke.
2. Elektrifiseringen vil ikke ha noen gunstig effekt på veksten i fornybar kraftproduksjon, og dermed bidra til å utkonkurrere olje og gassproduksjonen på sikt.
Punkt 1 er gyldig bare dersom volumet av produsert olje og gass utelukkende er betinget av den fysiske produksjonskapasiteten. Det er imidlertid mange andre forhold som spiller inn, blant annet transportkapasitet og etterspørsel. Dessuten kan Equinor pålegges å redusere produksjonen med et volum svarende til det som ville blitt brent på plattformene, som betingelse for å bli tildelt utslippskvoter som før. Alternativt kan disse kvotene slettes, slik andre debattanter har foreslått. Det er altså ikke nødvendigvis slik at elektrifisering fører til at innsparte utslipp eksporteres.
Punkt 2 er vel egentlig stridens kjerne, fordi den handler om vindkraft. Jeg synes jeg ser mye selvmotsigende argumentasjon fra vindkraftmotstanderne her.
Mange hevder at vi har overskudd av kraft i Norge, og bruker dette som et argument for at vi ikke trenger mer vindkraft. Men hvis vi har overskudd, så må det vel være fint å bruke dette overskuddet til å elektrifisere off-shore? For uavhengig av Sverdrupfeltet vet vi jo alle at det vil utvinnes olje og gass på norsk sokkel i mange år framover, selv om det ikke blir ”full gass.”
Andre, som Steinar Winther Christensen i sin kommentar her, synes å mene at dette overskuddet er så marginalt at elektrifiseringen vil virke som en pådriver for videre utbygging av vindkraft i uberørt natur. Jeg er enig med Steinar i at Equinors planer nok vil stimulere vindkraftutbygging på land, men først og fremst vil det bidra til å akselerere utbygging av både bunnfast og flytende vindkraft til havs, og vil bidra til store utslippsreduksjoner. Jeg synes det blir endimensjonalt å beskrive dette som at ”det er vindkraft i uberørt natur som skal betale prisen for full gass vår fossile industri”. Det er et utsagn på linje med at ”vindkraft bare tjener til superprofitt for skattesnytere som sylter ned fortjenesten på Cayman Island.” Virkeligheten er mer sammensatt til at vi kan beskrive den i slagordpregete termer som impliserer at det ikke finnes aktverdige og rasjonelle klimapolitiske begrunnelser for landbasert vindkraft.
I BKA bør det være like legitimt å drøfte spørsmålet om hvilken pris mennesker og natur må betale for de klimaendringene som følger av at vi IKKE bygger ut landbasert vindkraft i Norge og at vi IKKE elektrifiserer sokkelen.
Min konklusjon er at det er litt uinteressant å diskutere for eller mot Equinors planer. De kan vi gjøre lite med. Det vi bør diskutere hva som bør gjøres på det politiske nivået for å bidra til at planene bidrar til at Equinor undergraver seg selv som oljeproduserende selskap og raskere står opp som en fugl Føniks fra asken som et reelt grønt energiselskap.
Interessant det Rypdal sier. Men argumentasjonen er teknisk og tar ikke hensyn til den politiske logikken og psykologiske effekten på klimadebatten (nå er fossil energi «ren»), ei heller til at vi har sluppet opp for tid til å gjøre oss avhengig av denne typen finurlige indirekte mekanismer for utslippsreduksjon. Så lenge det produseres fossil energi, vil den bli brukt.
Men det er jo nettopp den politiske logikken jeg tar hensyn til, Carlo All. Les det siste avsnittet mitt nøye. For øvrig synes jeg du kunne koste på deg litt mer enn et par linjer. For eksempel ved å beskrive hvordan DU vil tvinge Equinor til å redusere produksjonen på mindre «finurlige» måter og som er mindre tidkrevende.
Jeg mener utsagnet «Så lenge det produseres fossil energi, vil den bli brukt» er lite egnet som basis for en politikk for å stoppe utvinning av fossile ressurser. Det er som å forsøke å tette en oljetank som lekker som en sil over alt. De som sier at den olja som Norge ikke produserer vil bli produsert andre steder har dessverre et poeng. Det betyr ikke at jeg mener vi skal bruke det som et argument for å fortsette oljeutvinning i Norge, men vi skal ikke ha noen illusjoner om at stans i norsk utvinning vil redusere hverken produksjon eller forbruk globalt.
Jeg tror følgende utsagn er et mye bedre utgangspunkt: «Så lenge fossil energi er lønnsom, så vil fossilt brensel bli produsert og brukt.» Dermed blir målsettingen å gjøre kull, olje, og gass ulønnsomme som energiressurser, gjennom redusert forbruk, sirkulær økonomi, energieffektivisering og fornybar energiteknologi. Ut fra den litteraturen som jeg har pløyd meg gjennom om dette temaet (og litt egen forskning), er jeg overbevist om at fornybar energi må stå øverst på denne agendaen hvis målsettingen er å konkurrere ut fossil energi, simpelthen fordi vi kan utkonkurrere fossilt med fornybar uten en total og grunnleggende endring av det globale politiske og økonomiske systemet. Jeg tror ikke en slik grunnleggende endring kan oppnås innen de ti-tjue årene vi har til rådighet for å unngå klimakatastrofen uten at vi ender i politisk og økonomisk kaos.
Ja, det er meningsløst å satse store summer og mye fornybar energi for at en kanskje kan oppnå utslippskutt i en industri som må starte utfasing og avvikling lenge før planene vil kunne føre til utslippskutt som monner. Enig med Carlo Aall i at dette er misbruk av elkraft og med Helge Drange om at det «grenser til det uforståelige» siden kan føre til økte klimagassutslipp globalt. Energirelaterte utslipp må være null før 2040 om en eventuelt vil kunne ha mulighet for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Vi vet heller ikke om Equinors plan vil virke slik som antydet. Planen bekjentgjøres nå, i en tid da en stadig større del av befolkningen mener at oljeletingen må stoppes, tydeligvis for å stimulere til folkelig støtte for fortsatt fullr kjør i leiting etter og produksjon av olje og gass. Som Peter Haugan sier: «Det bidrar til et grønt image for noe som vi bør ha mindre og ikke mer av».
Hele opplegget til Equinor med elektrifisering av olje/gassproduksjon er ment som en
1. storstilt og kostbar grønnvasking av den farlige industrien. Dessuten er det
2. vannvidd å bruke verdifull grønn elektrisitet til den type produksjon, pluss at det
3. vil forlenge levetiden til den farlige industrien.
Peter M. Haugan sa det snedig på tvitter: «Hvis Equinors «klimaplan» sikrer norsk oljeboring langt inn i framtiden, er det da en klimaplan?»
Jeg har tro på at en effektiv avsløring av hele det norske grønnvaskingsmaniet – både i oljeindustrien og i regjeringen, o, skam! – kan ha en viktig effekt mot politikere & Equinor.
Jo, det finns folk i Equinor og politikere som er mer opptatt å opprettholde full gass i norsk oljeproduksjon enn å redusere globale utslipp. Men noe av det mest gledelige som har skjedd på klimafronten det siste tiåret er sterkt økende erkjennelse i både næringsliv og politikk av at vi trenger en rask omstilling til en utslippsfri økonomi. Bjørghild har tro på at ”effektiv avsløring av hele det norske grønnvaskingsmaniet…. vil ha en viktig effekt på politikere og Equinor.” Jeg må spørre – hva slags effekt? Hva er det vi ønsker? Hvilket alternativt scenario har vi for avviklingen av norsk offshorevirksomhet? Har VI noen alternativ plan?
Uten en slik plan vil våre ”avsløringer” ha en viss effekt, men den effekten vil være avvisning eller skuldertrekk. Vi vil bli avfeid som irrelevante, eller i verste fall som bremseklosser for omstillingen til en utslippsfri økonomi.
For kan vi bare late som 140.000 arbeidsplasser i petroleumsvisksomheten ikke er noe problem? Kan vi bare overse at petroleumsindustrien har bygd enorme materielle og menneskelige ressurser som kan settes inn i utvikling og industriell oppskalering av nullutslippsteknologi?
Det finnes intet alternativ til Equinor når det gjelder å ta en ledende rolle i denne omstillingen. Planene om gigantutbygginger av havbasert vindkraft på Doggerbank og utenfor østkysten av USA er eksempler på dette. Hywind-prosjektet med flytende havvind på Tampen-feltet et annet. Målet må være å presse/stimulere Equinor til å forsere denne innsatsen, ikke å stanse den.
Spesialrapporten fra IPCC om 1.5-gradersmålet fra 2018 viste med all tydelighet at vi ikke kan unngå verken 1.5 eller 2 grader uten negativ utslippsteknologi. Oljebrønner på den norske sokkelen er utpekt som framtidige lagerplasser for CO2. Elektrifiserte norske oljefelt kan raskt rigges om til CCS-anlegg, der CO2 blant annet fra sementproduksjon og fra hydrogenproduksjon fra naturgass kan lagres.
Norsk offshoreindustri må omstilles til å bli reelt grønn. Det vil bidra langt mer til å begrense global oppvarming enn å avvikle industrien, og er noe helt annet enn grønnvasking.
Jeg er bekymret for at BKA beveger seg i retning av å bli en ren protestbevegelse som plasserer seg selv på sidelinja i den store transformasjonen som kommer til å utspille seg det neste tiåret. Jeg håper i det lengste at den bekymringen er grunnløs.
KRISTOFFER RYPDAL, du skriver bl.a.: «… jeg (er) overbevist om at fornybar energi må stå øverst på denne agendaen hvis målsettingen er å konkurrere ut fossil energi». Enig – men da tror jeg det er en farlig blindvei å legge til rette for at fossil energi kan styrke sin konkurransesituasjon (politisk og økonomisk) ved å bruke store mengder fornybar energi til å redusere utslippene fra produksjon av fossil energi. Videre skriver du: «Jeg tror ikke en slik grunnleggende endring kan oppnås innen de ti-tjue årene vi har til rådighet for å unngå klimakatastrofen uten at vi ender i politisk og økonomisk kaos». Der er jeg trolig enig med deg, dessverre. Har flere ganger utfordret politikere som er aktive i klimadebatten om at de må tørre å snakke om en Plan B – altså, hva om verden ikke klarer Paris-målet. Men det sitter tydeligvis langt inne.
Da er vi enige om at fornybar energi må stå øverst på agendaen. Når det gjelder elektrifiseringen og «tilrettelegging for at fossil energi kan styrke sin konkurransesituasjon», så går vel uenigheten vår på om dette faktisk er tilfelle. At kommunikasjonsdirektørene i Equinor prøver å grønnsminke olje og gass, betyr ikke at den reelle konsekvensen av elektrifiseringsplanene er økt olje- og gassproduksjon på lengre sikt, og heller ikke økte akkumulerte utslipp. Propagandaen fra Equinor kan avsløres uten at man trenger å avvise planene om elektrifisering. Vi kan ikke se bort fra at planene vil styrke Equinors satsing på havvind og hydrogenproduksjon med CCS. Se for eksempel dette oppslaget i E24 om koalisjonen mellom Equinor og Ørsted for økt bruk av havvind, men også for økt bruk av flytende solenergi, tidevannskraft og bølgekraft.
https://e24.no/energi/i/0nJ5Jo/equinor-og-oersted-skal-lede-havvind-koalisjon
Equinor viser til høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi,
http://oceanpanel.org/sites/default/files/2019-10/HLP_Report_Ocean_Solution_Climate_Change_final.pdf9
der Peter Haugan er en av forfatterne. På denne bakgrunnen skjønner jeg ikke riktig Peters negative innstilling til Equinors planer, men det kan han vel kanskje forklare selv.
Jeg tror altså at du skal få ganske store problemer med å sannsynliggjøre at det vil bli produsert mindre olje og gass og mindre utslipp fra norsk sokkel, samt mer fornybar energi, fram mot 2050 hvis Equinor lar være å gjennomføre disse planene.