Med støtte fra alle politiske partier planlegger skogsindustrien i Norden for store investeringer i produksjon av biodrivstoff. Men som klimakur er dette feil medisin, hevder sivilingeniør Erik Fleischer. Det store boreale skogbeltet rundt planeten inneholder 30 % mer karbon enn all regnskog i verden. Det grønne skiftet er å utnytte tømmeret til mest mulig varige produkter, ikke til brenning i motorer.
Erik Fleischer har arbeidet med planlegging av vannkraftverk i Norge og mange andre steder i hele verden. Han er medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon, og av gruppa som kaller seg Energiveteranene. – Vår viktigste sak som vi vant har vært å arbeide for at Norge beholdt eierskapet til vannkraften. Mange har sikkert glemt det, men på 1990-tallet og helt til 2013 ville mange politikere selge vannkraftverkene til utlandet.
– Kronikken om skog og biodrivstoff har tidligere stått på trykk i Klassekampen. Jeg baserer mye av det jeg skriver på NVE-rapporten fra 2015: Analyse av klimagasser fra utnyttelse av skog til energiformål. Den ble utarbeidet av klimarådgivingsselskapet COWI og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
FEIL PREMISS OM BIOENERGI
I Klassekampen 17. okt. skriver forskere ved forskningssenteret Bio4Fuels ved NMBU at de kanskje er enige i at hugging av skog for bruk til bioenergi, inklusive frakt over lange avstander, er mindre miljøvennlig enn bruk av kull, men at det er feil premiss for vurdering av bioenergi som del av det grønne skiftet i Norge. De hevder at hoveddelen av biomassen som skal brukes til bioenergi, kommer fra eksisterende skogsindustri og at det er den delen av hogsten som ikke blir brukt til trelast eller papp og papir, som skal benyttes til bioenergi, og at det er behovet for trelast som er styrende for hogsten.
Utgangspunkt for diskusjonen er at en ekspertgruppe fra flere europeiske vitenskapsakademier ber om at EU ikke må fortsette å godkjenne brenning av tømmer eller pellets som fornybar energi hvis tømmeret er hugget for energiformål. De hevder at slik bruk slipper ut mer CO2 enn om man benytter kull. Kun virkelig avfall fra treindustrien kan brukes. Det var dette som EU opprinnelig godkjente som fornybar energi, men praksis har etter hvert godkjent tømmer og pellets som fornybar energi og hvor utslippene ikke regnes med i klimaregnskapet.
Omlegging av skogsindustrien
Ved hogst i Norge er det normalt med flatehogst. Det vil si at alt tømmer på arealet tas ut vel vitende om at hele 40-50 % går til massevirke som til nå har gått til papir og papp. Med redusert behov for papir og økende interesse for bioenergi/pellets/ biodrivstoff hevder også forskerne ved Bio4Fuels at mye av massevirket vil gå til biodrivstoff. Med de store ambisjonene til volum som biodrivstoffprodusentene i hele Norden har, vil det vesentlig være massevirke som vil bli brukt til biodrivstoff. Industrien hevder at de vil bruke kvist og topper, men dette samles ikke inn i Norge, og hvis det gjøres må skogen gjødsles for å erstatte næringstapet. Volumet er heller ikke nok til å dekke behovet.
Negativ klimaeffekt
Å lage biodrivstoff av tømmerstokken krever mye energi med CO2-utslipp og når biodrivstoffet brennes i motoren slippes det ut like mye CO2 som ved bruk av fossilt drivstoff. I tillegg tar det lang tid å binde opp CO2 i ny skog, 80-90 år. Flere analyser (NVE, SSB) over 90 år viser at den negative klimaeffekten blir dobbelt så høy av å bruke biodrivstoff fra skogen sammenlignet med bruk av fossilt drivstoff. I følge siste FN-rapport må vi redusere utslippene med 45 % innen 2030 og 90% innen 2050 for å unngå mer enn 1,5 grader oppvarming. En videre økning til 2 grader vil føre til store miljøkonsekvenser.
Flere forskere ved NMBU er enige i at økt bruk av biodrivstoff til erstatning for fossilt drivstoff vil øke CO2-utslippene og dermed bidra til økt oppvarming på kort og mellom lang sikt, men redusere på lang sikt. Slik bruk av skogen medfører derfor at vi oppgir å stabilisere temperaturen under 1,5 eller 2 grader Celsius, og må i så fall ta ansvaret for de store og uberegnelig klimaendringene en høyere oppvarming til 3-4 grader vil føre med seg.
Skogen som karbonlager
Løsningen på klimautfordringen er å erstatte fossilt drivstoff med fornybar elektrisitet, ikke ved innblanding av biodrivstoff fra skogen på tanken. Hvis skogsindustrien og forskerne vil bidra positivt til å hindre økt oppvarming og til det grønne skiftet bør vi lagre mest mulig karbon i skogen. Ikke ved fredning, men ved å hugge skogen først når den er godt hogstmoden og ikke lengre binder mer karbon og ikke som i dag hugge når den er bare 50-60 år gammel og midt i sin viktigste vekstperiode.
I tillegg bør vi øke skogarealet og plante til alt areal etter hogst. Mest mulig av hogsten bør gå til trelast som erstatning for stål og betong og til andre varige produkter som sponplater, isolasjonsmateriale, biokull til bl. a. jordforbedring og industri, tekstiler, bioplast og papir og papp med gjenvinning. Her forskes det på flere muligheter. Det er slike produkter skogsindustrien, forskere og staten bør fremme.
Fremtiden er elektrisk
Det hevdes at vi trenger biodrivstoff i en overgangsfase da det tar lang tid å skifte ut den fossile bilparken. Bruk heller kapitalen til å elektrifisere samfunnet raskere eller vurder bruk av fornybart syntetisk drivstoff enn å investere i en midlertidig industri som også bidrar til økt oppvarming. Nå kommer endelig flere elbilmodeller, og også elbusser, elferger og elbåter, som dekker de flestes behov. Fremtiden er elektrisk med batteri eller hydrogen. For luftfart er det bare redusert volum med avgifter som kan bidra til mindre utslipp før de er klar for elektrifisering om 5-10 år på korte distanser og kanskje med fornybar syntetisk bensin eller hybride løsninger for lengere distanser.
Uttrykket det «Det grønne skiftet» brukes ofte av skognæringen om all bruk av produkter fra skogen. Det er misvisende. All bruk av bioprodukter er ikke bærekraftig i forhold til Paris-avtalen. Det gjelder bare den bruk som ikke bidrar til at temperaturen stiger med mer enn 1,5 eller 2 grader. Med de enorme utslippene av klimagasser i verden de siste tiårene har vi fått kort tid på oss.
Erik Fleischer har rett i mye i dette innlegget om skogbruk og klimatiltak. Det er utvilsomt bedre å utnytte tømmeret til mest mulig varige produkter, ikke til brenning i motorer. Likevel trengs et viktig supplement. For å beregne klimaeffekten av skogtiltak er det ikke nok å se på karbonbudsjettet. Flere andre faktorer spiller inn. I skogområdene i nord er endringer i mengde sollys som absorberes, viktigst. En snakker om endringer i albedo (hvithet) som er forholdet mellom reflektert og innkommende stråling. Spesielt der det er snø en betydelig del av året, er det stor forskjell på åpne og skogdekte områder. Ved fjerning av barskog vil da albedoeffekten bidra til avkjøling noe som reduserer eller til og med oppveier tapet av CO2-opptak. Omvendt vil albedoeffekten redusere eller oppveie den gunstige effekten av CO2-opptak ved skogplanting.
Jean-Francois Bastin ved ETH-Zürich og medarbeidere beregnet i en artikkel det velkjente tidsskriftet Science i fjor det globale potensialet for CO2-opptak ved skogplanting. De konkluderte med at dette var det mest effektive tiltak for å motvirke klimaendringer. Dette vakte oppmerksomhet, og artikkelen har ført til en god del kritiske kommentarer som Bastin og medarbeidere til dels avviste i en senere artikkel. De er imidlertid enige i at endringer i albedo og fordamping er viktige og kan føre til at skogplanting i noen områder bidrar til oppvarming, spesielt ved nordlige breddegrader.
Hei, Jeg er selvsagt klar over albedoeffekten. NVE-rapporten har den også med i sine analyser. Albedoeffekten ble ikke tatt med i min kronikk fordi antall ord er begrenset. Uansett, albedoeffekten oppveier ikke utslippet av CO2 fra brenning av skogen/pellets i et kullkraftverk eller i en flymotor.
Det viktigste i min kronikk var å få til en debatt om å hindre at vi investerer mange milliarder i en industri som bare bidrar til oppvarming av planeten. Hvis biodrivstoff fra skogen blir alminnelig godkjent i verden som et klimatiltak kan det få store konsekvenser.
EU sliter med et vedtak om at de godkjenner pellets som fornybar energi fra skog som er hugget for energiformål. Store skoger i bl. a. Nord-Amerika som kunne ha stått å bundet karbon i mange år til hogges for produksjon av pellets og eksporteres til EU hvor CO2-utslippene ikke regnes med i klimaregnskapet. Forskerne frykter for den skogen som fortsatt er igjen i EU. I starten var det bare avfall fra skogen som skulle godkjennes som en fornybar ressurs.
Hvis å utvide skogarealet er negativt på grunn av forskjell i albedoeffekt er det vel negativt også å plante etter hogst. Å ikke plante etter hogst tror jeg ikke er et alternativ. Da ville vi i fremtiden heller ikke få noe trelast. For å endre politikk her kreves det mye mer forskning og klare svar.
Med plukkhogst som er et alternativ til flatehogst får vi større avstand mellom trærne, større andel trelast ved hogsten og større hvite flater om vinteren.
Statkraft som planlegger å bygge en biodrivstoff fabrikk på Tofte ser på tømmeret som en fornybar ressurs og er fornøyd hvis de ikke tar ut mer karbon enn det skogen binder. De hevder også at de vil sanke inn grener og topper som det ikke er normal praksis å samle inn i Norge i dag. Og de vil bruke halm. Hvis de fjerner grener og topper fra skogen må de senere bruke energi på å gjødsle skogen. En slik ressurs er likevel begrenset og de vil helt sikkert bruke massevirke/tømmer hvis de skal dekke sine ambisiøse behov, noe også Bio4fuel mener.
Statkraft mener vi trenger et flytende drivstoff som kan erstatte fossilt drivstoff i båter og fly. Da er kanskje syntetisk drivstoff produsert fra CO2 fra luften og grønt eller blått hydrogen kanskje en bedre løsning. En fabrikk for dette planlegges bygget på Herøya i år. Og om 10-15 år får vi elektriske fly, i hvert fall for korte distanser.
Både finner og svensker ser det på samme måte som Statkraft og de har mye skog de vil tjene penger på. De alle ser bort fra at skogen kan bidra mye mer med mindre CO2 i luften hvis de ikke utnytter den til biodrivstoff men til varige produkter og lot skogen stå til den var godt hogstmoden.
Inntil videre har produsentene av biodrivstoff ikke i mål med teknikken og økonomien er heller ikke på plass.