Mens den norske statsministeren avdramatiserer og ikke vil bruke «de største ordene», skjer det viktige ting i vårt naboland i sør. Danmark har kunngjort en klimaoffensiv der nasjonale utslipp skal senkes med 70 % innen 2030. De viser nødvendig lederskap, skriver Svein Tveitdal. De enkelte land må vise vilje til å gå foran for at klimatoppmøtene skal bli noe mer enn de maktsløses arena.
DANMARK VISER LEDERSKAP I MADRID
– innfører ny klimalov som skal sikre at utslippene kuttes med 70 % i forhold til 1990
Svein Tveitdal 09.12.2019
For å komme ut av dødvannet konferansen befinner seg i når det gjelder øking av ambisjonene trenger vi land som viser lederskap i grønn omstilling. Land som viser at radikale utslippskutt er mulig, og inspirerer andre til nødvendig handling. Fredag viste den danske regjeringen slikt lederskap. Partiene i regjeringen inngikk avtale om å lovfeste klimamålene i regjeringsplattformen på 70 % utslippskutt innen 2030 og klimanøytralitet innen 2050. Klimaloven som har bred støtte i Folketinget skal vedtas der i februar.
Den nye klimaloven er bindende for framtiden og sittende regjeringer vil til enhver tid være forpliktet til å sikre at målet om å redusere utslippene i denne skala, blir oppnådd. Samtidig styrkedet danske Klimarådets rolle som en uavhengig vaktbikkje betydelig. Rådet får styrket finansiering, flere eksperter og velger selv ny leder og nye medlemmer.
«Jeg er stolt av at jeg kan vise fram denne avtalen til mine kollegaer på COP25 i neste uke» sa klima-, energi- og forsyningsminister Dan Jørgensen (S) i forbindelse med annonseringen fredag. ”Vi har nå en forpliktende klimalov, som er en av verdens mest ambisiøse. Jeg ser loven som en avgjørende vending i klimakampen – og et fantastisk grunnlag for de kommende forhandlingene om en klimahandlingsplan, der de ambisiøse målene må oversettes til konkret grønn handling.»
Årlig eksamen om 70 %-målet
Klimarådet skal i starten av hvert år gi en faglig vurdering av, om regjeringen er på rett vei mot målet. Deretter skal klima-, energi- og forsyningsministeren senere på året presentere et klimaprogram som blir det sentrale redskapet for oppfølging av innsatsen. På slutten av året skal ministeren opp til klimaeksamen i Folketinget. Her skal parlamentet vurdere om regjeringen overholder klimaloven eller om det bør pålegges videre handling
Nordiske ambisjoner spriker
Det er interessant å merke seg den store forskjellen innen nordiske land. Mens Danmark med den nye loven pålegger seg selv målsetninger som er mer ambisiøse enn det EU-medlemskapet krever og helt i tråd med Paris-målene, er norsk posisjon i den andre enden. Vi følger EU, men benytter oss av alle muligheter for å gardere oss om vi ikke klarer nasjonale mål, for eksempel gjennom maksimalt bruk av kvotehandel.
Heia Danmark! Vi har nå er par år hatt vår klimalov,- langt mindre ambisiøs. Mye verre er det at loven ikke er juridisk forpliktende. I lovens forarbeider heter at brudd på loven ikke kan prøves for domstolene av sivilsamfunnet! Ganske drøyt, men helt i tråd med alle Regjeringens andre krumspring for ikke å forplikte seg til vern om klima.
Vi i Norge kan jo ikke henge med her. Vi skal jo redde verden fra mangel på olje og gass som den sårt trenger.