Hvorfor erklære klimakrise?

I likhet med flere andre kommuner har Horten erklært klimakrise. Det synes en innsender i avisa Gjengangeren er feil fokus, for en by med mange mer nærliggende utfordringer. Men her gjelder det å være før var, svarer leder for Besteforeldrene i Vestfold. Det er som å ta vare på tennene. «Gjør man ikke det, kan det bli veldig dyrt – og veldig vondt. De store skadene kommer først senere.»

Av Øyvind Wistrøm, Besteforeldrenes klimaaksjon

Leonardsen påpeker at vårt utslipp av klimagasser er ubetydelig i den store helheten, og ber politikerne om heller å fokusere på de utfordringer kommunen har nå.

At vårt bidrag med klimagasser er minimalt i det store bildet har han sånn sett rett i. Også at det umiddelbart kan se ut som at andre politiske og velferdssaker er viktigere.

Problemet er at det er nettopp det som er utfordringen. Klima-, artsmangfold og miljøsaken er en komplisert og langsiktig utfordring som ikke er så synlig for oss her i lille Horten nå.

Men utfordringen er litt som tannpuss og å gå til jevnlig kontroll hos tannlegen. Gjør man ikke det, kan det bli veldig dyrt – og veldig vondt. For de virkelig store skadene kommer først senere.

Bare for å ha premissene klarlagt: Vitenskapen er helt klar: FNs International Panel for Climate Change, meteorologiske institusjoner, en rekke vitenskapsorganisasjoner og til og med The Economist (verdens kanskje ledende økonomiske tidsskrift) advarer om alvorlige konsekvenser hvis vi fortsetter med utslipp av klimagasser og «business as usual». Vi er allerede langt inne i problemene. For konsekvensene kommer. De «små» er her allerede. Som at Horten nå har ca. 1 måned kortere «vinter» enn vi hadde for 40 år siden, med mer nedbør om vinteren og mindre om sommeren (og mer tørke). Men dette er jo «statistisk», dvs. langsomme forandringer som vi ikke registrerer i det daglige «været». I andre deler av verden er virkningene mye større. Og dramatiske. F.eks. i Syria. I 2006 ble Syria rammet av en hetebølge som varte i flere år, hveteproduksjonen sank dramatisk, og tørken førte til at nærmere 1,5 millioner småbønder forlot jorda og reiste inn i byene som allerede var overfylt. Denne fattigdommen kombinert med et brutalt politisk regime og den Arabiske Våren førte til opprør mot president Assad og påfølgende borgerkrig. Og deretter den såkalte «flyktningkrisen» i Europa i 2015.

Og når det gjelder menneskenes påvirkning på jorda, er situasjonen den at nå utgjør mennesket og våre husdyr 96 % av vekten av alle levende pattedyr på landjorda. Kloden har aldri før i sin 4,5 milliarder års historie vært i en lignende situasjon, hvor en art til de grader dominerer.

Derfor: når Horten Kommune nå (sammen med over 40 andre kommuner og fylker i Norge) har erklært «klimakrise», er det kanskje ikke fordi det er «krise» i Horten akkurat nå. Men det er mer et uttrykk for at kommunen erkjenner at klimakrisen er en virkelighet og en reell trussel – også for Horten, og at vi må gjøre hva vi kan for – i den grad det går an – motvirke den.

Og det er to ting som må gjøres: – Være best mulig forberedt på de konsekvensene vi vet kommer som følge av klimaendringene, ved f.eks. å forbedre vann- og kloakksystemet for den kommende økende nedbøren om vinteren og tørken om sommeren, samt havstigning, og – Bidra i den grad vi kan til å motarbeide videre global temperaturøkning ved å minke vår del av klimagassutslippene. I forhold til det globale utslippet av klimagasser er vårt bidrag minimalt, ja. Men likevel: hver Hortens-borger slipper ut 5 ganger mer CO enn en inder. Men det er i første omgang India som rammes av klimaendringene. Dvs av vårt utslipp.

Begge deler diskuteres i kommunens Energi- og miljøplan som nå ligger ute til offentlig høring for Hortens innbyggere, for at alle skal kunne ta del i det «skippertaket» som er nødvendig for at ikke konsekvensene skal bli for store.

Kanskje ikke for oss og Horten i dag. Men for våre barnebarn. Det er de som får den store tannlegeregningen.

Besteforeldrenes klimaaksjon i Vestfold ble etablert for et halvt år siden, og er i løpet av høsten i gang med flere aktiviteter, der det blant annet gjelder å få flere medlemmer. Lokallagslederen Øyvind Wistrøm, som er universitetslektor og underviser innen både naturfag, bærekraftig utvikling og internasjonal politikk, har vært rundt på flere folkebibliotek med foredrag om klimakrisa.