Global oppvarming vil føre til at mange europeiske byer i 2050 vil få et klima som om de lå 1000 kilometer lenger sør. Oslo vil bli som Bratislava, viser beregninger gjort av sveitsiske forskere. Det er viktig å merke seg at de er basert på optimistiske utslippsscenarioer som regner inn store kutt i CO₂-utslippene, sier professor Hans Martin Seip. Likevel ser vi altså omfattende konsekvenser.
Formidling av virkningene av klimaendringer.
Studie benytter klimaendringer i kjente byer.
Hans Martin Seip, professor emeritus, miljøkjemi
Det kan være vanskelig å forestille seg hvordan klimaendringene vil påvirke våre barn og barnebarn. Vitenskapelige fremstillinger kan være vanskelige å forstå og gjør ikke alltid særlig inntrykk. Jean-Francois Bastin og medarbeidere ved det anerkjente universitetet ETH i Zürich publiserte i juli en artikkel for å belyse endringene på en lett forståelig måte. De så på hvordan klimaet i byer kan forandre seg fram til 2050. Forfatterne mener at resultatene i tillegg til å bedre forståelsen av klimaendringene generelt, kan hjelpe byplanleggere og beslutningstakere med å finne de beste tiltak for deres egen by.
Klimaendringene i 520 byer er studert
I artikkelen har en sett på hvordan klimaet i byer rundt om i verden vil være i 2050. Det er antatt et nokså optimistisk utslippsscenario, der CO2 øker litt fram til 2040 for så å avta, først langsomt, siden noe raskere.
Klimaet i byene ble karakterisert ved 19 variabler som blant annet omfattet årlige midler og månedlige ekstremverdier for temperatur og nedbør.
Beregnet fremtidige klima for en gitt by er så sammenliknet med dagens klima i samme og i andre byer. I de fleste tilfellene var det beregnede klimaet i 2050 i en by mer likt dagens klima i noen andre byer enn i samme by.
Resultater for noen få byer er gitt nedenfor. For byen til venstre angis først beregnet temperaturstigning fra i dag til 2050 (i grader). Deretter følger den byen som i dag har et klimaet mest likt det byen til venstre vil få i 2050 (uthevet). To andre byer som har et liknende klima i dag, er også gitt.
København 2,0 Paris, Lyon, London
Oslo 2,2 Bratislava, Zagreb, Wien
Stockholm 3,1 Budapest Wien, Bratislava
London 2,1 Melbourne, Istanbul, Barcelona
Helsinki 2,8 Wien, Bratislava Budapest
Madrid 2,1 Fez, Teheran, Marrakesh
For 23 prosent av byene finner forfatterne at klimaet i 2050 vil likne mest på dagens klima i samme by. Eksempler er Dhaka, Houston og Reykjavik. For 22 prosent av byene finner de at klimaet i 2050 ikke likner på det en har i noen av de inkluderte byene i dag. I tropene er tallet hele 30 prosent; for mange av disse byene skyldes dette tørrere klima.
For byer utenfor tropene vil klimaet i 2050 oftest likne på klimaet i en by betydelig nærmere ekvator.
Dette er illustrert i figuren nedenfor. Blå prikker representerer slike byer og skiftet er større jo mørkere fargen er. («Flyttingen» kan typisk være 1000 km.) Byer som får et klima som en by lenger fra ekvator, er merket med oransje eller røde prikker.
Med det antatte utslipps-scenario vil Madrid i 2050 få et klima som likner det Marrakesh har i dag. De fargede strekene under angir forskjeller i klima. Lengre strek betyr større forskjell. Øverste strek (rød) viser at det er betydelig forskjell på klimaet i byene i dag. Den oransje streken viser forskjellen på klimaet i Madrid i dag og i 2050. Den grønne streken er kortest og viser at klimaet i Madrid i 2050 vil likne på det i Marrakesh i dag.
Jean-Francois Bastin og medarbeidere, 2019. Understanding climate change from a global analysis of city analogues.
Studien er også omtalt på NRKs nettsider: Ny studie: Oslo vil bli 2,2 grader varmere i 2050.
Rivende interessant, Hans Martin, og godt tilrettelagt, Halfdan! Viktig med slik populariserte, sammenlignende fremtidsvyer. 🙂 Gro