Snart skal Greenpeace og NU igjen møte staten i retten på grunn av massiv oljeleting langt nord i Arktis. 5. november starter ankesaken som kan avgjøre om norsk oljeutvinning i klimakrisens tid er grunnlovsstridig. Besteforeldrenes klimaaksjon er partshjelper, og pensjonert advokat og leder i BKA, Steinar Winther Christensen, sa i en orientering til helgas landsmøte at han er «nøktern optimist».
Oslo tingretts dom i «Klimasøksmål Arktis« ble påanket i februar 2018 og hovedforhandlingen i Borgarting lagmannsrett er berammet til 5.november. Det er satt av 7 dager til saken, som også denne gang vil få stor oppmerksomhet.
Besteforeldre-leder Steinar W Christensen orienterte landsmøtet om den forestående ankesaken.
Om tingrettens dom
Sakens tema var om regjeringens vedtak i 23 konsesjonsrunde om rett for diverse oljeselskap til leting etter olje og gass i Barentshavet var i strid med Grunnlovens miljøparagraf 112 og dermed ugyldig. Retten kom til at det verken forelå brudd på Grunnloven eller andre aktuelle lovbestemmelser. Det ble slått fast at §112 er en rettighetsbestemmelse som borgerne i prinsippet kan påberope seg. Men retten mente myndighetene hadde truffet tilstrekkelig tiltak (§ 112, 3. ledd) for å sikre klima og miljø.
Tingretten gikk i liten grad inn på det faktiske grunnlag som vi anførte mht klima- og miljøskader. Et stort omtvistet spørsmål var i hvilken grad klimaskader som følge av utslipp pga eksportert olje/gass hørte inn under den rettslige vurdering. Retten kom til at så ikke var tilfelle. At vi ble idømt sakskostnader til staten var veldig overraskende.
Nytt i lagretten
Rammen og anførslene rundt ankesaken vil i store trekk være som for tingretten. Også i ankesaken vil et viktig spørsmål gjelde eksportert olje og gass og om dette skal inn i vurderingen. Grunnlovens 112 gjelder «enhver», – og ikke bare nordmenn. Utslipp fra forbrenningen av fossile produkter kjenner dessuten ingen landegrenser. Det vil også bli nødvendig å vise at myndighetene ikke har truffet tiltak gode nok for å beskytte klima og miljø – og også å se på hva som egentlig menes med «tiltak».
Nytt i ankesaken er at vi nå påberoper oss at vedtaket er i strid med folke- og menneskerettslige bestemmelser, og at prinsippene herfra må anvendes ved fortolkningen av Grl 112. Det er grunn til å merke seg at ved revisjonen av Grunnloven i 2014 ble 112 flyttet til lovens menneskerettkapittel. Da kan vi også støtte oss til den viktige nederlandske dom i Urgenda-saken, der to instanser har sagt at den nederlandske regjerings klimamål ikke er ambisiøst nok og strider mot grunnleggende menneskerettslige hensyn som Nederland har forpliktet seg til å beskytte.
Det aller siste i Urgenda-saken er at rådgiverne til nederlandsk høyesterett nylig har anbefalt at man i ankesaken skal godta underrettsdommene og det grunnlag disse bygger på. Endelig avgjørelse vil trolig foreligge i desember 2019.
Nytt for den norske rettssaken er ellers at i sommer erklærte også Naturvernforbundet partshjelp, i likhet med Besteforeldrenes klimaaksjon. Jeg tror saken uansett utfall nå vil ende i Høyesterett, – kanskje i plenum.
Nestleder i Natur og Ungdom, Haldis Tjeldflaat Helle (t.v.), og leder i Greenpeace Norge, Frode Pleym, kom med hilsener til landsmøtet. Begge lovpriste samarbeidet med Besteforeldrene, og la vekt på betydning dette har for klimarettssakens legitimitet. Her sammen med leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.