Når naturen slår tilbake

Øystein Spilling er prest i Follo, bor på Jeløya og er entusiastisk medlem av det nystarta lokallaget av Besteforeldrenes klimaaksjon. I et innlegg i Moss Avis skriver han om gleden og bekymringen ved å ha omsorgen for barnebarn. Hvordan skal vi beskytte dem mot en framtid som kan bli herjet av et ukjent brutalt klima? Og våger vi å gå løs på det som er problemets kjerne – vårt alt for høye forbruk?

Øystein Spilling forteller om et miljøengasjement han har hatt siden han begynte å jobbe med Skaperverkets Dag i Fredrikstad i 2009. – Da var jeg prest ved domkirken der. Senere var jeg fem år studentprest ved NMBU, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet på Ås. Også der fikk jeg mange impulser og mye inspirasjon til å jobbe med miljøsaken. Besteforeldrenes klimaaksjonen opplever jeg som en riktig bevegelse å være med i for alle klima- og miljøengasjerte eldre mennesker.

Det er flott å være bestefar til tre barnebarn. Og jeg håper og drømmer som alle besteforeldre at disse barna må få et best mulig liv. Men det er noe som skurrer i fremtidsdrømmen. Det er ikke mulig å la være å tenke: Hvordan skal våre barnebarn greie å takle og beskytte seg mot ekstremværet som er på vei?

Hver uke hører vi nye og oppsiktsvekkende nyheter: Et tordenvær får store deler av togtrafikken til å knele i Osloregionen. Et regnvær i Sogn vasker bort hovedveien fra øst til Jølster. Orkan på Bahamas var sterkere enn noen gang før. Og meteorologene sier: verre skal det bli. Regne mer, blåse mer, tordne mer. Og oftere.

Norge vil ikke ha flere isbreer igjen om 80 år, sier sindige forskere. Og hvor høy blir vannstanden når de store ismagasinene på kloden reduseres?

Hele klimakrisen kan føres tilbake til en enkelt faktor: Den rike verdens forbruk. Overdrevne forbruk. Vi forbruker mer enn vi har godt av, og mer enn Jordkloden kan tåle. Den slår tilbake.

Jeg provoseres av politikere som er tilbakelente og har påfallende god tid i møte med fremtidsprognoser som blir mer og mer presise og velbegrunnet. Og som samler mer og mer vitenskapelig tilslutning. Klimaskeptikerne er i virkeligheten vitenskapsfornektere. Fornektere av nøktern klimavitenskap.

Pave Frans har skjønt dette bedre enn de fleste rikspolitikere i Norge. Og er den kirkeleder som klarest og mest utførlig har skrevet om det i skriftet «Laudato Si» fra 2015.

Så bra at det finnes en folkebevegelse som heter Besteforeldrenes Klimaaksjon. Vi vil være med på klimabrølet. Vi vil si: Ta tak i de store forurensningsproblemene: Flytrafikken, tungtransporten, skipsfarten og masseturismen – for å nevne noen. Mens amerikanere og asiater flyr verden rundt for å se norske isbreer, smelter de bort.

Forurenserne må betale. Vi som flyr må betale det flyvningen koster. Vi som shopper må betale det varer koster når de skal transporters over land og hav.

Vi må heie på all ny teknologi. Vi trenger alle de nyvinninger vi kan oppdrive. Men problemets kjerne er noe annet: Forbruket vårt! Det må vi gjøre noe med.

Hvor vil dette føre oss hen? Trolig inn i en vanskelig omstilling.

Men hva er alternativet? En fremtid der våre barnebarn med rette kan felle en hard dom over oss som klamrer oss til et overforbruk som de må betale for i form av en verden herjet av ukjent brutalt klima.

Vi trenger mange besteforeldre som kan stå sammen i denne aksjonen.