Norske medier har den siste tiden vært preget av oppslag om hvordan vi kan glede oss i sommervarmen. Nye varmerekorder slås opp som gladnyheter. Det reagerer Gunnar Kvåle på. Han er lege, professor emeritus og tidligere leder av Senter for internasjonal helse ved Univ. i Bergen. I dagens Bergens Tidende forteller han om farene ved de stadig hyppigere hetebølgene.
Ja, vi i nord er heldige som kan nyte varmen. Men på mer sørlige breddegrader kan hetebølger være dødelig alvor. Etter hvert som global gjennomsnittstemperatur stiger mot tre grader, vil en stadig større del av verdens befolkning bli rammet.
Alt nå er det en klar økning i hetebølger som kan være dødelig for friske mennesker, uten tilgang til kunstig avkjøling.
Klimaforsker Tom Matthews har nylig publisert en vitenskapelig artikkel om hva som skjer når varmen overskrider en grense definert av temperatur og luftfuktighet, en såkalt «wet bulb»- temperatur over 35 grader.
Over denne grensen vil luften være så full av vanndamp at svette ikke lenger fordamper. Uten kunstig avkjøling vil da kroppstemperaturen stige, uavhengig av hvor mye vann vi drikker, skygge vi søker eller hvile vi tar.
Et relativ kort opphold i denne temperaturen vil være dødelig – først og fremst for eldre, mennesker med spesielle helseproblemer og de minste barna.
Matthews skriver videre: «Wetbulb temperaturer på 35 °C er fortsatt ikke ofte rapportert, men det er noen holdepunkter for at slik varme begynner å forekomme i Sørvest-Asia. Klimaendringene vil kunne føre til at noen av de tettest befolkede områdene på jorden kan passere denne terskelen innen slutten av århundret, med den persiske gulfen, Sør-Asia og så sletten i Nord-Kina i frontlinjen.»
Europa kan også bli rammet, og under hetebølgen sommeren 2003 ble det beskrevet en overdødelighet på over 70.000. Frankrike og Italia hadde flest dødsfall.
Dette burde være en kraftig vekker for regjeringen og andre politikere, som fortsatt tror at vi kan fortsette med «business as usual» med oljeleting og -produksjon som om klimaendringene ikke er et problem.
Vi har alt funnet mange ganger mer olje og gass enn hva verden kan bruke. Da er det meget uansvarlig av regjeringen å lyse ut rekordmange letekonsesjoner, særlig når den er godt informert om hva klimakrisen fører til, og når ledende norske klimaforskere og mange andre krever at all oljeleting må stoppes.
Som et rikt, oljeproduserende land har Norge et spesielt stort ansvar for å gå i front.