Da Jonas Gahr Støre ble leder av AP, øynet mange håp om en ny kurs i klima- og oljepolitikken. Det har ikke skjedd, og heller ikke nå. To uker før partilandsmøtet, og midt under skoleungdommens klimaopprør, valgte han å markere seg sterkere og mer oljevennlig enn noen gang. Han la fram det han kaller en «framsnakkingsgaranti» for oljeindustrien. Han får svar på tiltale fra veteraner i Besteforeldreaksjonen.
JONAS GAHR STØRE I DAGSAVISEN 21. MARS:
«De som vil ha en sluttdato for olje og gass og diskuterer hva vi skal leve av etter oljen, glemmer én viktig ting: Vi stoppet ikke med vannkraft da vi fant olje. Vi stoppet ikke med olje da vi fant gass. På samme måte er det galt å sette en strek for olje- og gassindustrien i overgangen til fornybare teknologier.»
«Mange unge ser rundt seg med bekymring for hvordan vi behandler jordkloden. Jeg forstår dem. Mange vil gå langt, og rope høyt, for å begrense klimautslipp. De vil kreve endring. Vi skal levere klokt.»
«Olje- og gassnæringen er en næring for fremtiden. Den skal utvikles, ikke avvikles. Vi skal ikke sette en sluttdato. Det vil trekke både penger, teknologi og kompetanse bort fra Norge. Det vil ha motsatt klimaeffekt.»
«Det som er mulig på norsk sokkel i dag, hadde vi knapt trodd på for 25 år siden. Vi må være minst like ambisiøse for de neste 25 årene. Derfor har jeg ytterligere et løfte til norsk industri. Det er en framsnakkingsgaranti: Arbeiderpartiet skal framsnakke denne industrien og dem som jobber der. Da kan vi gå løs på enda et kapittel i den norske energihistorien.» Se hele artikkelen.
HALFDAN WIIK I DAGSAVISEN 26. MARS:
FINN BJØRNAR LUND I DAGSAVISEN 27. MARS:
Jonas Gahr Støre presenterer i Dagsavisen 21.3. det han kaller for sannheter om norsk olje- og gassnæring under tittelen «Nøkkelen til egen fremtid». Han starter med å si at de som vil fase ut olje og gass glemmer at vi ikke stoppet med vannkraft da vi fant olje. Dette retoriske poenget ser bort fra kjernen i debatten: Norsk olje og gass er ikke fornybar, og bidrar vesentlig til varige, irreversible og farlige endringer. Vannkraft gjør det motsatte og er ren og fornybar. Det er heller ikke snakk om å legge ned en næring umiddelbart, men nedfasing for å kunne bygge opp noe annet og mer ufarlig.
Støre nevner ikke karbonbudsjettet, og hva som kreves konkret hvis vi skal unngå 1,5 eller 2 graders global oppvarming. Industrilandene som har størst historisk utslipp (blant dem Norge) må redusere mer enn 50 % av sine utslipp i 2030, og ha tilnærmet nullutslipp i 2050. Fra et klimaperspektiv er nye boretillatelser det aller verste. Leteprosjekter som igangsettes nå med sikte på evt. produksjon en gang på 2030-tallet eller seinere forutsetter produksjon i tidshorisonter langt utover karbonbudsjettets grenser. Norge er alt nå verdens 7. største eksportør av olje og gass. Eksporten representerer 10 ganger de høye utslippene vi har i Norge. Utslippene kjenner ingen landegrenser, og også Norge rammes av dette skadeverket mot atmosfæren og havet.
Det er et faktum at olje, gass og kull finnes i altfor store mengder til at det kan brennes og dermed slippe ut klimagasser. Det er heller ikke realistisk å fange CO2 i det omfang som er nødvendig. Valget står nå mellom enten en planmessig, styrt nedtrapping av produksjon og bruk av fossile brensler, eller å overlate dette til konkurransen i markedet.
I NRK ytring har Støre og Barth Eide tidligere i år påpekt at klimatrusselen er en utfordring som ikke kan løses bare av markedet. Det bør nå være opplagt at skadelige stoffer må strupes på produksjonssiden, og ikke ha fri uregulert markedsadgang. Slik er f.eks. utslipp av KFK-gass i atmosfæren, giftstoffer i naturen, tobakksrøyking, tilgang på narkotiske stoffer mm. blitt redusert. Klimagasser som CO2 og metan truer livsbetingelser, samfunn og eksistens og må sjølsagt styres.
Tittelen på Støres innlegg i Perspektiv-spalten er «Nøkkelen til egen fremtid». Kampen om fossilenergiens plass skjer mellom enorme kapitalkrefter og framtida til mennesker og samfunn. Udiskutabel forskning viser at fortsatt forbrenning av kull, olje og gass akkumuleres i atmosfære og hav og er nøkkelen til katastrofe. Det er et ynkelig forsett å gjøre en så grunnleggende og global utfordring til et spørsmål om finansiering av norsk velferd uten så mye som et sideblikk til konsekvenser for fattigere land i vår samtid, eller til klima og miljø for etterslekta på jorda.
Oljelobbyen seirer over alt. Der de store pengene ligger, der ligger også makta. Det trengs veldig sterke motkrefter til, for å tøyle dette samspillet. Vi har vel visst om hovedtankene i APsin oljepolitikk, men nå er den kontretisert. og vi kan bedre stille de store spørsmålene. I dagens spørretime på stortinget (27/3.19), fikk vi også dokumentert at ÅP og H står på linje om olje/gass-utvinning/salg uten noen tidsbegrensning. Med FRP og SP som støttepartier i evt. nye samlingsregjeringer, så har vi bare MPG som toner helt rent flagg og vil fastsette tid for utfasing av olje-næringa.
Rent politisk ser det heller mørkt ut. Påvirkning av store velgergrupper tar lang tid og kanskje derfor har vi størst mulighet ved å bruke § 112 i grunnloven og domstolene.
Men stakkars våre redde streikende barn som vi står i ferd med å stjele håpet om en klimavenlig framtid fra.
AP er bltt et utrolig konservativt parti. De kan ikke se at det går an å skaffe /skape arbeidsplasser i forbindelse med f.eks. utviklingen av fornybar energi. «Gamle» arbeidsplasser er visst det viktigste av alt, selv om det ødelegger for våre barn og barnebarn!