Vi besteforeldre er optimister, sier lokallagsleder Linda Parr i en stor og flott reportasje om Besteforeldrenes klimaaksjon i Pensjonisten, bladet til Pensjonistforbundet. Optimismen er knyttet til erfaring av og vissheten om at samfunnet lar seg endre. – Blir vi mange nok bak kravet om det vi vet er en nødvendig kursendring, blir det også enklere for politikerne å ta de modige beslutningene.
Fra reportasjen i Pensjonisten;
– Vi tenker at siden vi som besteforeldre har vært med å skape grunnlaget for den alvorlige situasjonen vi er oppe i nå, har vi et særlig ansvar for vår etterslekt, påpeker nyvalgt leder i Besteforeldrenes klimaaksjon, Steinar Winther Christensen.
Organisasjonen opplever for tiden vekst av besteforeldre som vi engasjere seg og støtte dem.
Linda Parr har være aktiv i BKA siden 2013. Hun er pensjonert lærer, lærebokredaktør, rektor og ikke minst bestemor til seks. – Vi har alle valgt et levesett, og det er ikke så lett å snu det. Men det går an å spørre seg hvilke endringer som er mulig å gjøre til fordel for klimaet, oppfordrer hun.
For Besteforeldreaksjonen er politisk tilknytning uinteressant. Alle er velkommen inn i organisasjonen, så sant de deler bekymringen for klimaendringer. Medlemmene er fra 60 til 90 år med Kåre Willoch blant de eldste. Og man må ikke være besteforelder.
Den store utfordringen vår er at mange føler avmakt. Det menneskelige sinn ønsker å holde avstand til det som er ubehagelig, sier Winther Christensen.
Foran Stortinget dukker også tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund opp for å gi sin støtte. – Norske politikere bryr seg dessverre lite om de alvorlige utfordringene vi står overfor. De sier at vi står overfor et problem, samtidig som de legger til at det er store fordeler knyttet til at isen i polområdene smelter, for da kan vi bore etter olje enda lenger nord, og det åpner seg nye muligheter for norsk skipsfart. Det er grotesk.
Fra journalist Karen Gjermundrød har vi fått tilsendt disse små portrettene og sitatene av noen av besteforeldreaksjonistene hun møtte foran Stortinget:
Steinar Winther Christensen (72), leder for BKA, tidl. høyesterettsadvokat, bestefar til tre.
– Astrid Lindgren har bl.a. skrevet «Se Marikken, det snør!» Den minner meg om barndommen min. Jeg vil gjerne at mine barnebarn utpå høsten skal kunne se opp på himmelen, løpe med tunga ute og kjenne snøflakene smelte i munnen. Tenk på all den begeistringen!
Marit Storeng (69), pensjonert lærerutdanner, seks barnebarn
– Det satt litt langt inne å ta på seg den røde hatten og bli aktivist foran Stortinget. Man kan fort bli depressiv og engstelig for framtida, derfor vil jeg støtte ungdommen så langt det går. Det er de som vil oppleve utfordringene. Det er kjempeviktig å markere klimastandpunktet!
Christian Holst (76), pensjonert elektronikkingeniør, åtte barnebarn
– Jeg har fire barn og åtte barnebarn, så jeg vet hva jeg sloss for! Det er meget vesentlig. Vi risikerer vi at våre levevilkår forsvinner. Store deler av verden vil bli ubeboelig. Det kan jeg ikke stå her å se på at skjer, derfor må jeg prøve å gjøre noe.
Unn Nilsen (66), pensjonert rektor, to barnebarn
– Jeg mener dette er den viktigste politiske saken i vår tid. Det handler om leveforholdene til generasjonene som kommer etter oss, og naturmangfoldet på jorda vår.
Gro Nylander (75), pensjonert lege, 6 barnebarn
– Jeg føler at vi har et moralsk ansvar. Det er min generasjon som har forurenset mest, uten å vite det. Derfor føler jeg at vi må prøve å bremse dette litt, med tanke på barnebarna. Det er ikke alltid like lett å stille opp å demonstrere, men vi tåler det for vi står her for de neste generasjonene. Jeg har seks høyt elskede barnebarn, og jeg føler at det er ikke nok å lese eventyr, bake boller og kose masse. Vi må også løfte blikket og gjøre det vi kan for at det også skal bli ok for dem å leve her om noen år.
Marit Helene Vedell (71), pensjonert bistandsarbeider i Norad, to barnebarn
– Flyeren jeg går rundt med i dag tar opp FNs siste dypt alvorlige klimarapport og statsbudsjettet. Da blir du flau over å være norsk. Det finnes nesten ikke tiltak i statsbudsjettet. Når vi har så dårlig tid, og det er våre barn og barnebarn som kommer til å betale denne prisen – da får jeg vondt langt inni sjelen. Derfor står jeg her og gjør det jeg kan.
Unn Nilsen. Foto: Karen Gjermundrød
Så flott, Linda, Steinar, Unn og alle andre som var med. Kjempeviktig med dekning i Pensjonisten. BKA er overalt snart! I morgen håper jeg å melde inn i all fall seks nye!
Ja, det er vel den største faren ved denne klima-krisa. Det å bevare trua på at innsats nytter, Blir så fortvila når flertallet av norges politikere foreskriver «mere utvinning og salg av olje» som medisin mot det som olje/kull har skapt. Politisk har vi to store blokker på vår politiske skala som foreskeiver nettopp det.
Hadde vi enda brukt overskuddet av denne merkelige tankegangen, til å reparere skadene av flommene, tørken og stormene, men nei;. Enda fylles mye av overskuddet over i private konti. Dermed blir alt som før..»Vi reiser på første klasse med alle rettigheter»- Generasjonene etter oss får regninga.