Hva kan hver og en av oss bidra med for å nå klimamålene? Svært lite, vil nok mange mene. Men det er feil, sier professor Carlo Aall. Sammen med forskere i flere andre europeiske land har han gått i dialog med vanlige husholdninger. Det viser seg at de fleste forholdsvis enkelt kan redusere sitt klimafotavtrykk med rundt 25 prosent. Med en dose «frivillig tvang» kan det bli 50 prosent.
Det er vanlig å tenke at det som må til, er store endringer i energi- og transportsystemene og annen infrastruktur. – Og det er selvfølgelig helt rett, men dette tar lang tid. Vi trenger raske endringer, også, sier Carlo Aall. Forskningsprosjektet HOPE tar utgangspunkt i at rundt halvparten av klimagassutslippene i europeiske høyinntektsland kan knyttes til privat forbruk. Tittelen sikter til husholdningers valg og handlinger i hverdagen («Household Preferences for Reducing Greenhouse Gas Emissions»).
– I Norge har vi hatt med oss 60 husholdninger i Bergen. Gjennom et eget HOPE-spill har vi målt atferden og kartlagt folks holdninger og forbruksvaner – og hvilke endringer de er villige til å gjennomføre for å nå et mål om betydelig reduksjon i de bakenforliggende klimagassutslippene, som også skjer utenfor Norges grenser.
Konklusjonene er overraskende positive, og er blant annet lagt fram i en rapport utgitt av Miljødirektoratet: Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak
Kort sagt er det ved relativt enkle endringer og på frivillig basis mulig å redusere husholdningenes klimafotavtrykk med ca 25 prosent. Det dreier seg om mer planlagt bilbruk og mer kollektivreising, omlegging i kosthold til mindre kjøtt, ulike former for reduksjon av energiforbruk til oppvarming, etc. Alt dette er folk positive til og ser muligheter i.
Verre blir det hvis du spør om viljen til å redusere flyreising, noe som har mulighet i seg for å redusere fotavtrykket ytterligere og helt ned mot 50 prosent. Men også på dette området er det et potensiale: «Nei til flere sydenturer med fly til Thailand» er OK og blir faktisk akseptert av de fleste – under forutsetning av at myndighetene innfører tiltak som gjør at dette omfatter alle.
Aksepten av «frivillig tvang» illustrerer nødvendigheten av å gå fra individuelle og frivillige til kollektive og påtvungne tiltak for å klare de mest ambisiøse klimamålene, sier Carlo Aall. Funnene samsvarer med de som er gjort i andre land. Folk er villige til å strekke seg langt dersom man er med på noe som faktisk betyr noe, og det blir gjort på en ordentlig måte.
Dette er oppmuntrende forskning, Takk for kunnskapen. Jeg tror den vil gjøre klimakrisen lettere å takle for mange, også psykisk. Det er ikke håpløst! Det lille jeg kan gjøre nytter! Dette passer hånd i hanske med BKAs lille kampanje FRI-FREDAG, som har fått mye og positiv respons, også fra uventet hold!
Beste hilsen Gro Nylander, nestleder
PS Men hva kan man gjøre med flyvningene? Økt bevissthet er en start.BKA har foreslått for myndighetene at alle flybilletter skal påføres hvor mange tonn, eller CO2-ekvivalenter, reisen medfører. Å få stoppet rullebane 3 på Gardermoen ditto.