En moralsk nødvendig debatt

Espen Barth Eide har forsøkt å reise en debatt i Arbeiderpartiet om oljepolitikken, men ble straks forsøkt skutt ned av partiledelsen. Mange har reagert på dette, og i dag har to av veteranene i Besteforeldrenes klimaaksjon et innlegg i Klassekampen. «De som tror at en nødvendig og legitim debatt kan stoppes ved å legge partipolitisk lokk på den, har noe å lære av historien», advarer de.

To oppmuntrende hendelser preget tredje uke i det nye året. På finanstoppenes Davosmøte vakte Greta Thunberg, den sekstenårige svenske klimaaktivisten oppmerksomhet i internasjonal presse med sine klare krav til verdens politikere. Bølgen av ungdommer som lar seg inspirere av henne og krever sin rett til en levelig framtid bare vokser og sprer seg.

Her hjemme vakte Espen Barth Eide både oppmerksomhet og oppstandelse da han i et intervju her i avisen antydet at det er på tide å se på leterefusjonsordningen som gjør det praktisk talt risikofritt å lete etter olje og gass på norsk sokkel. Det ble umiddelbart skutt ned av oljelobbyen og Jonas Gahr Støre, som slo fast at dagens oljeskatteregime ligger fast. Det er ingen planer om å endre noe som helst.

Arbeiderpartiet har hatt den korteste miljødebatten noensinne, konstaterte SVs Lars Haltbrekken. Og den korteste samfunnsmoralske debatten, vil vi tilføye. Men de som tror at en nødvendig og legitim debatt kan stoppes ved å legge partipolitisk lokk på den, har nok noe å lære av historien.

Vår geografiske, historiske og kulturelle tilhørighet til nordområdene har vi i Norge utnyttet godt. Men det er moralsk forkastelig å planlegge omfattende oljeaktivitet her, vel vitende om at isen i Arktis, som beskytter kloden mot oppvarming, aldri har smeltet raskere.

«Hvis et land som Norge mener seg å ha rett til å hente opp all olje på sokkelen sin – hvorfor skulle det ikke også være regnskognasjonenes rett å hogge ned sine regnskoger? Hva er forskjellen i forhold til det globale karbonregnskapet?» Sier Jostein Gaarder. Så sant.

“Vi barn gör ju oftast inte som ni säger åt oss att göra, vi gör som ni gör. Och eftersom ni vuxna skiter i min framtid, så gör jag det med.” Skrev Greta Thunberg på plakaten hun satte seg med foran riksdagen i fjor, og hennes logisk begrunnete skolestreik har inspirert tusenvis av unge  verden over. I talen i Katowice føyde hun til: “Since our leaders are behaving like children, we will have to take the responsibility they should have taken long ago.”

Gahr Støre har fortsatt mulighet til å vise at han aksepterer det etiske alvor i det Greta Thunberg sier. Alle vi andre, som vet at vi tilhører en generasjon som har svikta våre barnebarn og deres framtid, har bare én ting å gjøre: – Gi henne vår betingelsesløse støtte! Som tidsskriftet Nature konkluderte i en leder nylig: «Reduksjon av karbonutslipp innebærer å ta vanskelige valg: Stoppe nye investeringer i leting etter og produksjon av fossilt brensel, og deretter å stenge eksisterende anlegg.»

Så enkelt og så vanskelig er det. Å fortsatt skyve de moralske problemstillingene foran oss og fortsatt skreddersy klimapolitikken til oljeinteressenes ønsker, slik vi har gjort siden 1980-tallet, det er nå virkelig en hån mot alle de tusener på tusener av unge som kjemper for kloden sin. Det er på tide at vi opptrer som ansvarlige voksne og prioriterer framtida for våre etterkommere, i handling, i debatter, og selvsagt med stemmeseddelen.

Mette Newth, forfatter og besteforeldreaktivist
Halfdan Wiik, grunnlegger av Besteforeldrenes klimaaksjon