Kan vi bli mer effektive og hardtslående klimaaktivister på vegne av våre barnebarn? Det var det store diskusjonsspørsmålet på landsmøtet til Besteforeldrenes klimaaksjon i september. Vi sier vi ønsker å «inspirere, overbevise og presse myndighetene til en klimapolitikk som reduserer utslippene til et nivå som er forenlig med et varig trygt liv på jorda». Men hvordan får vi resultater!
Etter at de organisatoriske formalitetene med valg og andre vedtak var unnagjort, brukte de 80 engasjerte deltakerne fra hele landet helga i Bergen til idédugnad om «Besteforeldrenes klimaaksjon – hvor går vi? Landsstyremedlem Gunnar Kvåle, som hadde ansvaret for å forberede og lede det omfattende gruppearbeidet, er godt fornøyd med resultatet. – Det ble gode samtaler, der alle deltok med stor iver. Og vi sitter igjen med mange gode forslag, og mye bra refleksjon om hva som er egenarten til en forening som vår og det vi har å bidra med i klimakampen. Jeg har som antropologen Margaret Mead tro på at «en liten gruppe bevisste og engasjerte borgere kan forandre verden». Men da må vi gå videre med utfordringene i en politisk sammenheng. Og vi er nødt å kreve mer også av oss selv.
OPPSUMMERINGER FRA DE SEKS TEMAGRUPPENE
Gruppe I: Bruk av media og andre virkemidler
Gruppeleder Elisabeth Briseid
BKA-grupper må være proaktive overfor media, og gjerne på forhånd ta kontakt med journalister når vi planlegger utspill eller aksjoner. Det er ingen grunn til å være beskjeden. Vi er jo en 100 prosent uegennyttig organisasjon og har verdens mest presserende anliggende!
Viktig også å skrive innlegg i lokalpresse og debattspalter. Vi bør synliggjøre organisasjonen og undertegne som medlem i BKA når det som skrives ikke er i strid med BKAs formål (bruk skjønn!).
Viktig å skape begivenheter lokalt og legge vekt på originalitet for å skape oppmerksomhet. Anbefaler samarbeid med videregående skoler (medie – musikklinje, osv). Tenke på hva som kan gi gode bilder! Lokalaviser har lav terskel for å trykke innlegg. Viktig å ta kontakt med redaksjonen for å få dekket klimaaksjoner, klimarelevante møter og annet og nyttig med personlig kontakt med journalister.
Anbefaler å dele interessante artikler fra ulike kilder, f.eks. fra BKAs nettside, på facebook/twitter. Kan også bruke nettsiden som utgangspunkt for egne artikler som publiseres i lokalaviser.
«Fake news»: Må være oppmerksom på nyheter på facebook og ellers som kan være falske. Kan reagere på slikt oppspinn med motinnlegg i pressen og sosiale medier, men må vurdere om hvor mye tid og energi man skal legge i det.
Bør tenke over når man kan henge seg på aktuelle begivenheter med våre kronikker og innlegg (eks. Erik Solheim, 1,5 graders rapporten). BKA-ledelsen bør være dristigere med innspill til media for å vekke interesse! Kanskje behov for en medierådgiver for store nasjonale kampanjer?
Gunnar Kvåle, tillegg: Et relevant initiativ er et stort klimajournalistikk-prosjekt i regi av Framtida.no, Energi og Klima og Landslaget for lokalaviser (LLA). Disse gruppene har fått støtte fra Fritt ord til å lage en serie av artikler om klima, særlig med fokus på hva som bør gjøres lokalt. De planlegger å tilby et par artikler hver måned fram til lokalvalget i 2019 til 110 lokalaviser. Se: http //www.osogfusa.no/nyhende/startar-stort-samarbeid-for-a-setja-klima-pa-dagsorden-for-lokalvalet-1.2486092
Gruppe II: Om aktivisme/effektive aksjonsmåter
Gruppeleder Gro Nylander
HENSIKT: Å vekke, påvirke opinion og politikere. MEN: Vanskelig å fange medias oppmerksomhet og vanskelig å mobilisere til masseoppbud.
Gjøre oss synlig for FOLK/POLITIKERE: Jf. Bjørn Vassnes i Klassekampen: Hvilke kampanjer lykkes? Ikke reklame, men små grupper som har utspring i enkeltpersoner, de som brenner for en sak!
Kan være viktig med overraskende aksjoner og kanskje tøye grenser, men være oppmerksom på at ikke aksjonene tar fokus bort fra vår hovedsaken. Passe på at vi ikke støter folk fra oss eller at aksjonen kan gi BKA et negativt rykte. Må tenke på at vi er besteforeldre.
Forslag om å markere «Månedens overforbruksdag» (Earth Overshoot Day). Regelmesseige månedlige markeringer/samlinger kan være nyttig. Å endre opinionen starter ofte først på større steder, så på de mindre. Kan være nyttig med en tilreisende gruppe som støtter de lokale.
Gruppen var inne på viktighet av å bruke tid på korte avisinnlegg, og kanskje be om møte med politikere, kommunestyret eller andre politiske grupperinger.
Aktivisme – ønsker og ideer: Ulike ideer ble diskutert, som «rundt Lille Lungegårdsvann m/fakler» og «Kjede rundt Stortinget? Mulig å mobilisere stort?»
Ideen om «Tusen takk for bomringen!» ble gjennomført få dager etter landsmøtet, både i Bergen og Oslo. Svært vellykket og dekket av riksdekkende media, også TV!
Få med hele landet: Lokale avdelinger må få materiell sentralt fra, brosjyrer, buttons etc. til utdeling. Ulike virkemidler: Synge, strikke, brodere, kunstutstilling, stands, foredrag, samarbeid med bibliotek, skoler, Miljøagentene. Viktig med hyggelig tone! Koble seg på eksisterende begivenheter: Messer, lokale «dager», loppemarked, Verdens klimadag, Earth Hour, Kulturuka …
Neste aksjon: Mot ny rullebane på Gardermoen: Hva kan BKA gjøre? Gode ideer mottas med med takk! Kontakt grnyl@online.no
Gruppe III
Hvilke saker skal Besteforeldre prioritere – Nye slagord
Gruppeleder: Nina Weidemann
Et utgangspunktet for gruppen var å finne nye gode slagord i tillegg til hva som tidligere har brukt/forslått.
Tidligere slagord
Generelle
Barnas klima – Vår sak!
Gode liv som ikke skader!
Nei til vekst som skader klima!
Mot politikere
No action – No future!
Ingen flere brutte løfter! Naturen tåler ikke mer!
Slutt på ran fra barnebarn!
Stopp all leiting etter olje – Jorda tåler ikke mer!
100.000 grønne jobber!
Klimagassutslipp må koste!
Ingen flere rullebaner!
NEI til motorvei! JA til hurtigtog!
Slutt på engangsplast!
Gruppen foreslo følgende nye slagord
På rim
Folket eier denne jord – ikke Shell og Equinor!
Fornybar energi – ønsker vi!
Ingen boring lenger nord! Vi må redd denne jord!
Bilfri by – ikke dieselsky!
Norge er en klimaraner – stjeler i fra barnebarna!
Reis på skinner – klimaet vinner!
El-frakt på fjorden – redder jorden!
Hver ny flytur – dobbelt så dyr! (Neste flytur – dobbelt så dyr)
Uten rim
Stigende avgift på alt fossilt – pengene tilbake til folket
Norge ut av klimadvalen!
Framtida er nå!
Slutt med olje når framtida er soleklar!
Det ble ikke tid til avstemming for hvilke slagord som er best. Det er bare å forsyne seg etter situasjonen når de skal brukes pluss smak og behag!
Gruppe IV: Hvordan best nå fram til politikerne
Gruppeleder: Linda Parr
Noen konklusjoner
Politikerne er interessert i å høre på oss. Ta opp en sak om gangen. Nyttig å samarbeide med andre foreninger som er enige i saken. Kunnskapsbasert informasjon må ligge til grunn. Viktig å vise vårt engasjement i saken.
En australsk modell var diskutert: Workshop internt først i 2 dager, lobbyaksjon mot politikere en halv dag og møtes internt etterpå for å evaluere hvordan det gikk.
Må prioritere lokalvalget 2019 nå. Kan gi innspill til partiprogrammene i høst. Per Hjalmar Svae har tatt initiativ til at BKA står i spissen for å sende ut en oppdatert versjon «Klimavettregelene» som ble laget før valget i 2015 på nytt til politikere på fylkes- og lokallagsnivå nå i høst.
Lokalt prioritere 1 – 2 saker, eksempler: Klimabudsjett og klimaregnskap er aktuelt for alle kommuner og fylkeskommuner. Areal- og transportplaner må være miljø- og klimavennlige.
Om det er kapasitet til det er det viktig om BKA kan operere som høringsinstans i forhold også til lokale saker av betydning for klima og miljø. Spørsmål om det bør etableres et klimaombud ble diskutert.
På nasjonalt nivå anbefales å ta opp at Nasjonal transportplan blir en samlet plan for alle transportformer: vei, bane, fly, båt. Viktig å arbeide for elektrifisering i transportsektoren og på andre områder i samfunnet.
I familiepolitikk kan det oppfordrer til «et langsommere liv»: 6-timersdag!
Det boreale skogbeltet innholder 30 % mer karbon enn regnskogen. Hvordan denne skogen brukes har store klimakonsekvenser, jamfør diskusjonen om biodrivstoff.
Gruppe V: Klimakommunikasjon – Hvordan best nå fram til/påvirke folk flest Gruppeleder: John Gunnar Mæland
I denne sammenheng inkluderes ikke politikere, fagfolk eller andre spesielle aktører i gruppen «Folk flest». Men tenker på vanlige voksne, så vel som barn og ungdom, andre besteforeldre. lærere nevnt som en viktig gruppe.
Innhold i budskapet bør være «fakta og følelser», gjerne i sekvens. Engasjere uten å gi folk skyldfølelse. Viktig at fakta gjøres forståelige, gjerne med bruk av bilder og analogier: «Vi bor på en liten oppvarmet kule i et enormt og kaldt verdensrom» – «atmosfæren er som en dyne rundt jorden»
Fakta må framstilles på en måte som engasjerer. Få fram at vår måte å leve på er truet. Vi kan dra nytte av naturen, men ikke utnytte den. Karbon er blitt «en ressurs på avveie». Kan gi tips om konkrete endringer: «ikke kjøp flere kleshengere» – «gi heller gode opplevelser enn fysiske gaver»
Eksemplets makt. Se lenger enn egen dørstokk. Gi heller positive budskap, enn «skal ikke». «Sammen kan vi gjøre en forskjell». Frykt kan føre til handling, og handling hjelper å dempe frykten.
Ulike kanaler og arenaer for å fremme vårt budskap: Mellommenneskelig kommunikasjon i hverdagslivet, møter/foredrag i lokalsamfunnet, organisasjoner, i skolen og lokalaviser. Budskapet må tilpasses målgruppen.
Gruppe VI: Medlemsverving – hvordan få flere til å bli med i og bli medlem av Besteforeldreaksjonen?Gruppeleder: Kirsten Limstrand
Aktiv bruk av sosiale medier, vi må læres opp til hvordan vi kan bruke eksempelvis facebook / foreta deling og publisering og hvordan medlemmer kan bidra og legge ut ting på hjemmesiden direkte.
Vi må synliggjøre bedre hvem vi er og hva vi står for. Kampanjer virker + større saker (eks rettsaken mot staten/§112).
Seniorsenter/ senioruniversiteter/pensjonistforeninger er godt egnet for å spre budskapet. Ta med brosjyrer, informer om saken, men gå forsiktig frem, la dem selv bestemme om de vil bli medlem eller ikke. Be dem gjerne skrive seg på ei liste hvis de er interessert i mer informasjon.
Gi tilbud om foredrag i lag og foreninger i regionen. Vi må ha en ”ekspertgruppe” som brenner for saken og kan reise rundt å vekke folket. BKA bør budsjettere med dette, jamfør Harald Smedals opplegg for deling av kunnskap.
Overgang til pensjonisttilværelsen; mange ønsker seg en meningsfull tilværelse, denne gruppa (nye pensjonister) er det viktig å henvende seg til.
Ikke bruk tida på å argumentere/diskutere med klimafornektere og klimarealister.
Bedre med nærkontakt og samtale om saken enn å dele ut brosjyrer på stand, skjønt det ene utelukker ikke det andre. Vi må følge opp de vi snakker med på stand; notere navnet, e-postadresse og sende informasjon i etterkant. Husbesøk, frokostmøter (der det faller seg naturlig) er slett ikke dumt!
Det er ikke uvesentlig hvor vi deler ut informasjonen (eksempelvis ikke på danskeferga, der informasjonen lett kan falle for døve ører).
Kunne det vært aktuelt å arrangere en ny KLIMASEILAS tur/retur København med foredrag og kulturelle innslag? I 2019? Da er det 10 år siden sist!
Er BKA litt for akademisk preget? Kan vi presentere budskapet også for ”hverdagsmennesker” og gjøre det mer ”kurve- og statistikk-løst”? Viktig å få budskapet fram som en enkel og viktig FOLKEOPPLYSNING, men med vesentlig kunnskap i bunn.
Hvordan ta opp egne fotavtrykk og hvordan skal vi presentere dette om/når vi selv er bruker av fly, «fossilbil» etc? Hvordan møte de som harselerer og ironiserer? Om vi gir oss sjøl for dårlig samvittighet, kan dette kanskje ta fokus fra saken?
Artige stunt og morsomme stands! Flott å henvende seg til de unge. Samarbeid med Miljøagentene og 4H er verdifullt – kan trekke mange besteforeldre med: (eks fra Bodø: Klimarebusløp på Torvet, smaksprøver av egenproduserte grønnsaker + ville vekster, servering av brenneslesuppe m.m.)
Få fram at RISIKO-faren er stor. At Stortinget er på ville veier. At myndighetene tenker svært kortsiktig. Hvor KRASS kan vi være? Vi må få fram KJERNEN i budskapet når vi legger fram en sak. Vi må også fokusere på nødvendigheten av SYSTEMENDRING.
Hva med kirken/menighetene/ klimagudstjenester. Hvordan kan den trekkes inn mer aktivt over hele Norges land?
Hvordan kan vi få med næringslivet ? Hvordan få innpass med innspill i ulike næringslivsorganisasjoner?`Kan vi skrive mer i næringslivsblader (eks Teknisk Ukeblad)?
Informasjon i ”Vi over 60” – i ”Pensjonisten”- og andre pensjonistblad. Fortelle hvem vi er!
Gi bort medlemskap i jule- og bursdagsgave!
Må kunne svare spørsmål som: Hva går pengene til? Overskuddet?
Spre LØPESEDLER som lages f.eks. av Oslo-gruppa til resten av landet slik at enkeltpersoner og lag kan slippe å lage sine egne.
Legge ut brosjyrer og løpesedler på aktuelle/synlige steder.
Klimafestivalen gir flott mulighet til å presentere BKA. Kan flere regioner prøve å få inn dette faste arrangementet?
Større gjennomslagskraft, fra 2000 til 20 000 medlemmer! Vi blir mektigere ved å bli MANGE!