Undervisningsdirektoratet arbeider med kompetansemål for fagene i ny læreplan for skolen, og har åpnet for at alle kan komme med innspill. Det har den pensjonerte læreren Ellen Schei Tveitdal benyttet seg av. I sin høringsuttalelse ser hun på hvordan det legges til rette for undervisning om global oppvarming og konsekvenser av det som skjer på planeten vår. – Enkelt sagt er det ikke godt nok, sier hun.
I løpet av perioden 2020-23 vil hele skoleløpet fra 1. klasse til VG3 ha innført en ny læreplan. De nye kompetansemålene i læreplanen skal vedtas til neste år, med første høringsfrist nå 14 november. Deretter blir det ny høringsrunde våren 2019.
Under Opplæringens verdigrunnlag står det: «Skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet» Og videre: «Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov.»
Dette er jo flott og så bra som det kan bli, sier Ellen Schei Tveitdal. – Vi er jo blitt så utrolig flinke i dette landet å lage vakre målsetninger. Men etter nesten 40 år i norsk skole med erfaring fra både ungdomsskolen og videregående skole vet jeg noe om spriket som kan være mellom overordnete ideelle mål – og gjennomføringen, dvs. det som faktisk skjer i klasserommene.
– Jeg har sett på skissene til kompetansemål i naturfag, samfunnsfag og geografi. Det er disse målene som vil styre skolehverdagen, og det dette forteller meg, er at «klima- og miljøbevissthet» verken er vektlagt eller konkretisert i tilstrekkelig grad.
I sin uttalelse foreslår hun disse konkrete målene: 1. Å få forståelse for forskjell mellom vær og klima, om tidligere klimaendringer og menneskeskapte klimaendringer. 2. Å gjøre rede for konsekvensene av 1,5 og 2 grader global oppvarming etter førindustriell tid. 3. Å diskutere hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader som FN har satt som mål for øvre grense.
Ellen er gift med Svein Tveitdal som de siste par årene har reist rundt til ungdomsskoler og videregående skoler og snakket om menneskeskapt global oppvarming. – Det har jo vært en ganske nedslående erfaring, med elever som har påfallende dårlige kunnskaper om det som skjer. Selv er jeg redd det kan komme til å fortsette slik, må jeg innrømme. Men jeg håper selvfølgelig at min og andres høringsuttalelser kan bidra til at denne frykten blir gjort til skamme.
Utdanningsdirektoratet: Skisser til nye læreplaner
Ellen Schei Tveitdal: Høringsuttalelse om klimaundervisning
Så bra. Det er på tide. Naturvitenskap har fått en fotr dårlig plass i skoleverket. Jeg er redd for at vi er på vei til amerikanske tilstander hvor halvparten av amerikanerne tror at Fred Flintstone er bygd på historiske fakta, at jorda er 7000 år gammel, at evolusjon bare er en spekulativ venstrevridd spekulasjon, at drivhuseffekten bare er svindel osv. De samme menneskene er ute av stand til å definere forskjellen på spekulasjon og det vitenskapelige begrepet «teori». De kan ikke definere tid, hva et år er eller forklare årstidene. Er det noe rart de ikke skjønner bæret av global oppvarming og klimaendringer? Skoleverket MÅ gripe fatt i dette og sørge for at kommende generasjoner greier å forholde seg til realiteter i stedet for halmstrå og lureri fra Putins nettrollfarmer og fossilindustriens propagandafabrikker